Derfor gir klimaendringene både mer nedbør og mer tørke: – Folk som ikke tror på dem er ikke så kunnskapsrike

TØRKE: Klimaforsker Rasmus Benestad (innfelt) sier at det ligger mye solid kunnskap bak klimaforskningen.

TØRKE: Klimaforsker Rasmus Benestad (innfelt) sier at det ligger mye solid kunnskap bak klimaforskningen. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt forklarer hvorfor både tørke- og nedbørsrekorder skyldes menneskeskapte klimaendringer.

DEL

Du har sikkert sett det: Folk i kommentarfelt og sosiale medier som bruker både vinterens snøfall og sommerens tørke som argument mot at klimaendringene finner sted.

– Kunnskapsløst, sier Rasmus Benestad, klimaforsker ved Meteorologisk institutt, til Romerikes Blad.

– Det er massevis av solid kunnskap som underbygger klimaendringene. Vi har aldri hatt bedre måleinstrumenter enn nå, og vi sitter på klare bevis for at drivhuseffekten varmer opp jordkloden, utdyper han.

– Ingen tvil

FNs klimapanel konkluderte i en rapport fra 2013 med at «oppvarmingen av klimasystemet er uomtvistelig» og at menneskelig påvirkning med 95-100 prosent sannsynlighet er hovedårsaken til global oppvarming mellom 1951 og 2010.

Selv om det alltid har vært og alltid vil være naturlige variasjoner i været, konkluderer altså klimapanelet med at endringene i klimaet skyldes mennesket.

– Nå forstår vi bedre enn noensinne hvordan ting henger sammen. Når vi setter sammen alle dataene og all statistikken vi har, ser vi at det ikke er noen tvil om klimaendringene, sier Benestad.

Saken fortsetter under bildet.

VÅTT: Nedbørsutsatte steder må regne med mer nedbør i framtiden, ifølge klimaforskere.

VÅTT: Nedbørsutsatte steder må regne med mer nedbør i framtiden, ifølge klimaforskere. Foto:

Les også: Ekstremsommeren kan sette rekord: Over 30 tropedager på Romerike i år – ingen i fjor

Klimaforskeren forklarer at drivhuseffekten sammen med vannets kretsløp styrer klimaendringene. Drivhuseffekten innebærer ifølge Store norske leksikon at gasser i atmosfæren fanger opp varmestråling fra sola og sender noe av denne varmen ned mot bakken.

– Høyere temperaturer fører til mer fordamping, som igjen setter fart i vannets kretsløp. Fuktig og varm luft danner skyer og fører til mer nedbør, forklarer forskeren.

Les også: «Alle» sier 1947-sommeren var den tørreste på Romerike – men det stemmer ikke

Forventer varmerekorder

Den lange varme- og tørkeperioden på Romerike skyldes at et høytrykk har låst seg fast over distriktet over tid. Værfenomenet vil i framtiden bety at tørre områder blir tørrere, mens våte områder blir våtere.

Samtidig forventer klimaforskerne flere temperaturrekorder.

– Vi ser at nedbøren på kloden blir stadig mer konsentrert over mindre områder. Samtidig blir temperaturene mer intense. Det betyr at vi får flere varmerekorder om sommeren i normalt tørre områder, forklarer Benestad.

TØRR OG VARM: Fredag i forrige uke var årets varmeste dag med temperaturer over 30 grader flere steder.

TØRR OG VARM: Fredag i forrige uke var årets varmeste dag med temperaturer over 30 grader flere steder. Foto:

I vinter opplevde Romerike en kuldebølge etter at et høyttrykk kilte seg fast, men historisk var ikke temperaturmålingene spesielt lave.

– Om høytrykkene vedvarer om vinteren, får vi lave temperaturer. I vinter var det egentlig ikke spesielt kaldt, selv om vinteren var spesiell fordi vi fikk få milde dager. Dermed ble snøen liggende.

– Sammenlignet med 1980 hadde vi en kald vinter, men i et historisk perspektiv var det faktisk ikke særlig kaldt.

– Mangler kunnskap

Benestad sier at stigende havnivå er det sikreste beviset på global oppvarming. Klimaforskeren forklarer at havet fungerer som et slags termometer.

– Varmt vann tar mer plass, slik at isen på land etter hvert smelter. De som motsier klimaendringene er ikke spesielt kunnskapsfulle, sier han.

Les også: Fotballbanene er ubrukelige: — De er ikke spillbare

For selv om været tidligere har skiftet fra år til år, er vi nå inne i en periode der værstatistikken endrer seg med nye ekstremnivåer.

– Når vi får mer tørke og mer ekstrem nedbør er det per definisjon klimaendringer, oppsummerer Benestad.

SNØRIK: Årets vinter var snørik, men kulda var ikke historisk.

SNØRIK: Årets vinter var snørik, men kulda var ikke historisk. Foto:

Artikkeltags