Noen få innsatte i fengselet er allerede radikaliserte når de kommer til soning. Fengslet ser det derfor som en viktig oppgave å sørge for at unge innsatte ikke blir fanget inn i de ekstreme voldsmiljøene.

– Vi kan bekrefte at det er en bekymring ved Ullersmo fengsel for at unge innsatte radikaliseres og rekrutteres til ekstreme voldsmiljøer mens de soner, sier tillitsvalgt og leder i Norsk fengsel og friomsorgsforbund ved Ullersmo, Dag Anfindsen.

Ifølge fungerende fengselsleder Kai Oliver Næss er det i dag et fåtall innsatte som er under ekstra oppsikt fordi de tilhører denne type miljøer.

– Ved Ullersmo er det enkeltpersoner som vi fra før vet er radikaliserte. Vi har naturlig nok en bekymring for at disse personene prøver å fange opp medfanger og skape et eget miljø i fengselet. Vi har derfor hatt inne kriminalomsorgens mentorordning for å følge opp personer i denne risikogruppen samtidig som vi har en egen ansatt som jobber opp mot denne problemstillingen. Oppfølgingen vi gjør er innenfor de retningslinjer som nå foreligger fra regjeringen, sier Næss.

Voksende bekymring

Regjeringen styrket i fjor innsatsen mot radikalisering under soning i norske fengsler.

Tiltakene skal gjøre kriminalomsorgen bedre i stand til å hindre at ekstremister radikaliserer medfanger.

Rundt halvparten av de 198 innsatte ved Ullersmo har i dag utenlandsk statsborgerskap.

Anfindsen bekrefter at bekymringen for at innsatte radikaliseres i fengselet er større nå enn for bare få år siden.

– Per i dag er ikke dette noe stort problem, men når vi ser utviklingen i disse miljøene nedover i Europa er det viktig at vi tar denne type rekruttering på alvor. Det krever at bemanningen er såpass god at vi har kapasitet til å følge med og ikke minst at vi har ansatte som er trent til å håndtere denne type problemstilling, sier han.

Allerede sørges det for at fanger ved Ullersmo som er i risikogruppen settes på ulike avdelinger i fengselet så langt det lar seg gjøre.

– Ettersom mange også sitter på Ullersmo over en kort periode i påvente av å sone et annet sted, gir det en ekstra utfordring med tanke på at vi ikke kjenner alle. Stor rotasjon blant innsatte er derfor en bekymring, sier Anfindsen.

– Hvordan fanger dere opp innsatte som kan ha blitt utsatt for radikalisering?

– Innsatte som radikaliseres kan ta større avstand til de ansatte i fengselet og gjerne holde seg mer for seg selv. Vi kan merke en personlighetsforandring og kanskje også en endring i hvem de omgås, svarer han.

Ble varslet

Stortingskandidat og tidligere statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Himanshu Gulati (Frp) har som politiker besøkt Ullersmo flere ganger de siste månedene. Han er bekymret for utviklingen i norske fengsler etter samtaler med ansatte både ved Ullersmo og andre norske fengsler.

 

– Jeg har den siste tiden fått flere bekymringsmeldinger om radikale tendenser, spesielt blant muslimske innsatte. Jeg har hørt historier om muslimske innsatte som sier nei til å møte imamer fordi de mener de ikke er salafistiske eller konservative nok. Dette er et varseltegn og kan føre til en oppblomstring av ekstremistiske miljøer og terrornettverk, sier Gulati.

– Viktig med stabilitet

Fengselsprest ved Ullersmo fengsel, Anders Harboe, ønsker ikke å kommentere om radikalisering er et tema som dukker opp i hans samtaler med de innsatte.

 

– Stabilitet i fengselshverdagen er svært viktig. Vi ser at det er viktig at de muslimske innsatte gis muligheten for fellesbønn. Når vi har stor oppslutning blant de innsatte på fellesbønn tolker vi dette som et signal på at radikaliseringselementet ikke er så sterkt, sier Harboe.

Vil sende ut flere

En av tre innsatte i norske fengsler har i dag utenlandsk statsborgerskap, og Gulati mener andelen straffedømte som sendes tilbake til hjemlandet bør økes ytterligere som et ledd i kampen mot radikalisering i norske fengsler.

– Det sendes nå 70 prosent flere til soning i hjemlandet enn under forrige regjering. Regjeringen har også leid et tomt fengsel i Nederland hvor det er sendt 220 fanger fra Norge, hvorav over 80 prosent er utenlandske statsborgere som er dømt i Norge. Dette er et viktig ledd i å få bukt med utfordringene utenlandske kriminelle bringer til Norge, sier Gulati.

Gir mentorhjelp til fengslene

Justis- og beredskapsdepartementet har det siste året fått inn egne mentorer i Kriminalomsorgen som skal hindre radikalisering i fengslene.

Regjeringen styrket i fjor innsatsen mot radikalisering under soning i norske fengsler.

Tiltakene skal gjøre kriminalomsorgen bedre i stand til å hindre at ekstremister radikaliserer medfanger.

Etter initiativ fra justis- og beredskapsministeren, har det i løpet av høsten 2016 og vinteren 2017, ifølge Justis- og beredskapsdepartementet, blitt gjennomført et omfattende og systematisk arbeid med utvikling av nye tiltak i handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

 

Gir mentorhjelp

I tråd med regjeringens handlingsplan er det innenfor Kriminalomsorgen opprettet et eget prosjekt opp mot radikalisering i fengslene.

– I prosjektet inngår en egen mentorordning der vi har personer som er trent opp mot denne problemstillingen. De jobber blant annet med samhandling mellom innsatte. En viktig del av arbeidet er også å gi de ansatte ved fengslene veiledning slik at de kan fange opp innsatte som er i risikogruppen, sier assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet Jan-Erik Sandlie.

Jobber forebyggende

– Det er avgjørende for regjeringen å hindre at personer rekrutteres inn i ekstreme miljøer. Vi vet at radikaliserte personer er fengslet i Norge, og at det er en fare for at disse kan radikalisere andre innsatte, uttalte justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) tidligere i år.

I tillegg til innsatsen i fengslene, skal samarbeidet mellom kriminalomsorgen, kommunene, det ordinære politiet og PST styrkes og formaliseres.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) viser til bedring på enkelte områder.

– Lite problem i Norge

Romerikes Blad var mandag i kontakt med PST som sier de har en tett og god dialog med Kriminalomsorgen når det gjelder radikaliseringssituasjonen i fengslene.

– Norge har et lite problem knyttet til radikalisering i fengsler sammenlignet med andre land som for eksempel Storbritannia. Vi har mange fengsler i Norge, som igjen betyr at vi har mulighet til å spre personer vi er bekymret for skal la seg radikalisere eller være en radikalisator. Vi opplever per i dag å ha oversikt over dette miljøet i norske fengsler, sier seniorrådgiver i PST, Siv Alsén, til Romerikes Blad.