Gå til sidens hovedinnhold

Stemmen fra Irak

Akkurat nå setter Kristin Solberg pris på en skuddsikker vest, hjelm, gassmaske – og ikke minst en sjåfør som skjønner hvordan han skal kjøre for å unngå landminer.

Artikkelen er over 4 år gammel

Kristin Solberg er ansvarlig for NRKs Midtøsten-dekning, og de siste ti dagene har hun jobbet 15-timers arbeidsøkter for å rapportere fra Mosul i Irak, der store hærstyrker kjemper for å gjenerobre byen fra terrorgruppa IS. Akkurat nå kjempes det som beskrives som den mest avgjørende kampen i landet siden den amerikanske invasjonen i 2003, og vi fikk et intervju med 34-åringen fra Skjetten på Skype.

Kristin Solberg

Alder: 34.

Bosted: Beirut (opprinnelig fra Skjetten).

Familie: Samboer.

Yrke: Journalist og NRK-korrespondent i Midtøsten.

Aktuell: I over to år har Mosul vært kontrollert av terrorgruppa IS. Denne uka startet militæroffensiven for å drive dem ut. Solberg reiser daglig til fronten for å fortelle om det som skjer.

 

Frykter du for din egen sikkerhet?

– Jeg tar løpende sikkerhetsvurderinger og mange forholdsregler hele tiden. Alt jeg gjør er nøye planlagt og sikkerhetsvurdert, men det er allikevel noen ganger du tenker dette er en usikker situasjon. Jeg var nylig inne i et minebelagt område IS hadde hatt for to dager siden, det var en veldig skremmende situasjon, der vi måtte passe på å kjøre i bilsporene etter bilen foran. Da føler du deg liten. Men jeg syns det er viktig at man har journalister i en krigssone. Man ser hvordan menneskeliv blir så innmari lite verd i en krig – og i alle kriger jeg har dekket har det skjedd krigsforbrytelser. Mitt inntrykk er at menneskene som rammes av krig og konflikt er glade for at det finnes journalister der – noen som kan fortelle omverdenen om det som har skjedd, og det tror jeg er viktig – jeg tror de verste overgrepene skjer når ingen vet om det.

Hvordan ser arbeidsantrekket ut?

– Jeg har skuddsikker vest, hjelm, gode sko, gassmaske og en rumpetaske med førstehjelpsutstyr. Det brenner i så mange oljefelt som IS har satt fyr på, da er gassmaske godt å ha.

Hvem jobber du med?

– Jeg jobber tett med en fotograf, og har en tolk. Når vi skal inn til fronten, er vi heldige som har en relativt god sjåfør, som skjønner hvordan han bør kjøre for å unngå miner.

Hvorfor er kampen om denne byen så viktig?

– Mosul er Iraks nest største by, for IS er det den siste større byen de kontrollerer i Irak. Mange mener derfor at det vil være begynnelsen på slutten for deres tilstedeværelse i Irak hvis de mister Mosul – men det er nok ikke så enkelt – selv om irakske styrke tar kontroll over byen, er deler av problemet også politisk og ideologisk, og det forsvinner jo ikke med disse kampene.

 

Hvordan klarte IS å erobre den nest største byen i Irak i 2014?

– Mange ble overrasket da det skjedde, og den irakske hæren flyktet fra byen. Det skyldes flere årsaker – på den tiden var IS på offensiven, de spredte seg og tok nye områder i Syria og Irak. De hadde et fortjent rykte på seg for å være svært, svært brutale. De de kom, ble hæren livredde. Jeg var selv i Bagdad da Mosul hadde falt, og besøket i likhuset i Mosul er noe av det verste jeg har sett. Der lå det iraksk politi og soldater som hadde prøvd å ta av seg uniformene, med hendene bundet bak på ryggen. De var henrettet med skudd i hodet på nært hold, til sammen var mange hundre drept på denne måten. Det er ikke rart de var redde. På grunn av den politiske situasjonen i Irak klarte i tillegg IS å framstille seg selv som en slags sunniarabisk frigjører, derfor fikk de også noe støtte i lokalbefolkningen i Mosul, og det skal sies at regjeringen i Bagdad ikke behandlet mange sunniarabere på en fin måte. Mye tyder på at bildet har endret seg en del nå, at flere innbyggere mer har innsett IS sin sanne natur, og dermed at den lokale støtten er redusert.

Noe av det mest frustrerende med dekke dette, er at det er veldig lite tilgang til innbyggerne i Mosul. Man kan jo ikke reise inn, da ender man fort som ufrivillig deltaker i en halshuggingsvideo.

Kristin Solberg

 

Hvorfor har byen vært så strategisk viktig for IS?

– Størrelsen er én årsak, i 2014 hadde byen rundt to millioner innbyggere. Den ligger dessuten like ved den syriske grensen, og ved å kontrollere Mosul i Irak og Ar Raqqah i Syria, hadde de to store byer hver sin side av grensen, det var strategisk nyttig for dem. Det er også mye oljerikdom rundt Mosul, som de har nytt godt av. Men byen er også symbolsk viktig, da IS erklærte sitt såkalte kalifat, det klassiske idealet for styreformen i den islamske staten, gjorde IS-leder Abu Bakr al-Baghdad det i en moské i Mosul, dermed får det også stor symbolsk betydning om man klarer å drive de ut av byen igjen.

Dette slaget beskrives som begynnelsen i kampen om Iraks framtid?

– Det beskrives som det, ikke bare for Irak, men også for regionen. Når jeg snakker med soldater ved frontlinjen, sier de at de kriger på vegne av hele verden, og på en måte har de jo rett. IS er jo også en sikkerhetstrussel mot vesten, når det er sagt trenger ikke IS store landområder i Syria eller Irak for å utgjøre en trussel.

Hvor sterk posisjon har IS i Irak for øyeblikket?

– De har blitt betydelig redusert, bare i løpet av de siste ni månedene er det redusert med 16 prosent i Irak og Syria. Rent territorielt er de på defensiven i Irak, men man har også sett en vridning der IS har gått fra å være en gruppe som er opptatt av å holde territorium til å fokusere vel så mye på angrep i vesten. I tillegg er det et politisk problem i Irak som har gitt grobunn til IS, og der ser man ikke mye fremgang.  

Åtte kjappe

På øret: Gjerne musikk, men vel så gjerne podkaster om historie, filosofi eller politikk.

På nattbordet: På hotellet i Irak har jeg en bok om IS: «Under the black flag» av Sami Moubayed. Hjemme i Beirut har jeg alltid en stabel av bøker på nattbordet, en blanding av skjønnlitteratur og dokumentar.

På beina: Akkurat nå: gode sko. Jeg har vrikket begge anklene grundig på jobb, den ene da jeg løp på ujevn grunn til et militærhelikopter i Afghanistan, den andre under en massakre av demonstranter i Kairo. Nå vet jeg viktigheten av gode sko i felt.

På hjul: I felt ved frontlinjen i Irak er firehjulstrekker det som gjelder.

På dynga: Ikke mye, siden jeg som regel bor i land med mange fattige. Det som jeg vil kaste, vil andre gjerne ha.

På skjermen: En god serie på Netflix eller dokumentarer.

På ønskelista: Mer tid til venner og familie.

På planen: Skrive mer.

 

Hvordan har de to siste årene vært for innbyggerne i Mosul?

– Noe av det mest frustrerende med dekke dette, er at det er veldig lite tilgang til innbyggerne i Mosul. Man kan jo ikke reise inn, da ender man fort som ufrivillig deltaker i en halshuggingsvideo. Jeg var nylig på besøk i en radiokanal som kringkaster døgnet rundt til Mosul. IS slår ganske hardt ned på radiokanalen blant folk som de hører lytter til den, blir de oppdaget kan de få dødsstraff. De fleste som ringer inn er fra Mosul, det var veldig interessant å høre hvordan de levde under veldig strikte regler. IS prøver å slå ned på all kontakt med omverdenen, kvinner fortalte at de ikke kan gå ut uten å dekke seg til og med mannlig ledsager. Det er mange som er lei av det, lei av å leve i frykt. En politimann som ringte inn hadde ikke gått ut på over to år. Samtidig er mange bekymret for offensiven, IS lar jo ikke folk flykte, så det kan bli en vanskelig tid for dem. De som har klart å komme ut, har klart det ved hjelp av en menneskesmugler. Kampene foregår ennå noen titalls kilometer fra byen, og i løpet av de neste ukene kan det bli opptil en million flyktninger, sier hun.

Hva blir det vanskeligste med å gjenerobre byen?

– Mosul er en tett befolket by, så man må gå varsomt fram for å unngå store sivile tap. IS har hatt god tid til å forberede seg, så de har gravd tunneler, lagt ut miner og planlagt posisjoner for bakholdsangrep.

Du har tidligere vært korrespondent for Aftenposten i Afghanistan, India, Pakistan og Egypt. I 2015 fikk du jobben som NRK-korrespondent med base i Istanbul, nå er du midtøstenkorrespondent. Hvordan er det å skulle dekke nok en krig?

– Jeg har dekket krig i ti år nå, men jeg tenker alltid over at det er utrolig leit for sivile, det er alltid de jeg tenker mest på. De utsettes for noe de ikke har valgt selv, og ofte ser jeg hvor lite det nytter med militærmidler, og hvor mye sivile må lide. Lidelsene er enorme, og jeg tenker at man må gjøre det man kan for å unngå krig.

Bortsett fra sikkerhetssituasjonen, hvordan har du det?

– Vi befinner oss i Erbil, der sikkerhetssituasjonen er helt kurant. Vi drar på dagsturer til fronten, og har det egentlig helt greit – jeg har jobbet mye i det siste, det har gjerne blitt 15-timers dager, så jeg skulle gjerne hatt mer søvn – men mest av alt skulle jeg ønske jeg hadde bedre tilgang til de sivile, de humanitære sidene er litt underdekket for øyeblikket. Det er tøft å tenke på alle menneskene som ikke kan flykte, på mange måter mye tøffere enn å være der de avfyrer skuddene.

Fakta om offensiven mot Mosul

Rundt 30.000 soldater innledet mandag en offensiv for å gjenerobre Mosul, som var Iraks nest største by før krigen. IS har kontrollert byen siden juni 2014.

Den irakiske hæren skal lede hovedangrepet fra baser sør for byen. De USA-trente styrkene inkluderer også spesialstyrker og politistyrker.

Samtidig skal 4.000 kurdiske militssoldater (peshmerga-soldater) angripe østfra. Den kurdiske PKK-geriljaen har styrker nordvest for byen. Deres deltakelse i slaget vil provosere tyrkerne.

Sunnimuslimsk gerilja og sjiamuslimsk milits deltar også.

De sunnimuslimske militsene, som representerer lokale arabiske stammer, teller flere tusen mann og er trent av tyrkerne.

Den sjiamuslimske militsen består av grupper som Kataeb Hezbollah, Asaib Ahl al-Haq og Badr. De støttes av Iran og får hjelp av iranske militærrådgivere. Den lokale sunnibefolkningen er skeptisk til sjiamilitsen, som anklages for overgrep mot sivilbefolkningen under kampen mot IS.

Tyrkia har styrker i det kurdiske området i Nord-Irak, og president Recep Tayyip Erdogan krever at de skal delta i offensiven mot storbyen. Iraks regjering har på sin side krevd at tyrkerne trekker seg ut av landet.

Den USA-ledede internasjonale koalisjonen deltar med flystøtte og bidrar også med rådgivere og spesialsoldater.

Det blir anslått at 3.000-8.000 IS-krigere forsvarer Mosul.

(Kilde: BBC, AFP, DPA) (©NTB)

 

Kommentarer til denne saken