Prislappen for nytt atom-deponi: 12,8 milliarder kroner

12,8 milliarder vil det koste å bygge et nytt deponi for atomavfall i Norge. Her er det høyaktive avfallet som er lagret på Kjeller.

12,8 milliarder vil det koste å bygge et nytt deponi for atomavfall i Norge. Her er det høyaktive avfallet som er lagret på Kjeller. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

For å bygge nytt avfalls-deponi for det radioaktive avfallet til IFEs to atomreaktorer på Kjeller og i Halden vil prislappen bli 12,8 milliarder kroner.

DEL

Selve deponiet vil koste 9,8 milliarder, mens reprosessering alene vil koste 2,6 milliarder kroner, står det i rapporten som er bestilt av Nærings- og fiskeridepartementet.

– Vi jobber for å få på plass forsvarlige planer for framtidig nedbygging av de norske forskningsreaktorene og ny oppbevaringsløsning for det nukleære avfallet. Rapportene markerer en viktig milepæl i departements arbeid med reaktorene på Kjeller og i Halden, sier næringsminister Monica Mæland.

Må lagres forsvarlig

I rapporten kommer det fram at avfall som er ustabilt snarest mulig må lagres forsvarlig, og stabiliseres gjennom reprosessering.

En del av dette ustabile avfallet er lagret på Kjeller. Grunnen under lagringsplassen på Kjeller blir i disse dager undersøkt for lekkasjer etter at det ble funnet fukt i anlegget.

Det høyaktive atomavfallet som stammer fra Kjellers første atomreaktor er kjemisk ustabilt, ifølge rapporten. I kontakt med luft vil avfallet være potensielt selvantennelig. Det er derfor ikke egnet for langtidslagring.

Avfallet som ligger på Kjeller anbefales å sendes til Arevas anlegg i Frankrike da dette skal være den beste muligheten for reprosessering. Senere vil avfallet bli sluttlagret i et deponi for å beskytte mennesker og miljø over flere hundre år.

Det anbefales også å lage et nasjonalt deponi som forsegles.

LES OGSÅ: Atomavfallet må bort så snart som mulig

Artikkelen fortsetter under bildet

Sikkerhetssjef Ole Reistad og kommunikasjonssjef Viktor A. Wikstrøm mener at rapportene viser at regjeringen ser alvoret i situasjonen.

Sikkerhetssjef Ole Reistad og kommunikasjonssjef Viktor A. Wikstrøm mener at rapportene viser at regjeringen ser alvoret i situasjonen. Foto:

– Viser alvoret

Sikkerhetssjef Ole Reistad og kommunikasjonsdirektør Viktor A. Wikstrøm jr. ved IFE, er glad for at departementet har gjennomført ddisse prosessene.

– Vi støtter de tekniske vurderingene som er gjort og det viser alvoret i situasjonen, sier Wikstrøm.

I over 20 år har IFE arbeidet for å få en avklaring rundt lageret med radioaktivt avfall som befinner seg på Kjeller.

– Et så stort beløp,  viser hvor stort behovet er for å få klarlagt ansvarsforholdet rundt dette. At rapporten i tillegg er så enig med våre egne vurderinger rundt lagringen av det høyradioaktive avfallet er veldig gledelig, sier Reistad.

Artikkelen fortsetter under bildet

 
KAN BLI BORTE: Atomreaktoren på Kjeller.

KAN BLI BORTE: Atomreaktoren på Kjeller. Foto:

Kan legge ned reaktoren

En annen rapport som ble mottatt av næringsministeren i dag, forteller at det vil ta 15 år å stenge og rive atomanleggene, også kalt dekommisjonering. Rapporten har derimot ikke tatt stilling til om eller når reaktorene avvikles.

Det blir anbefalt at tomtene ryddes helt, slik at det ikke vil være begrensninger til videre bruk. Tomtene vil kunne bli brukt til alle formål, også boliger.

Kostnadene ved en eventuell dekommisjonering beregnes til 1,8 milliarder kroner.

Næringsminister Monica Mæland.

Næringsminister Monica Mæland. Foto:

Behandles av regjeringen

De to kvalitetssikringsrapportene skal nå behandles av regjeringen.

– Norge har hatt stor nasjonal nytte av kunnskap utviklet ved reaktorene på Kjeller og i Halden, blant annet i petroleumssektoren. Ansvarsforholdene må avklares i det videre arbeidet. Jeg mener vi nå har et godt faglig grunnlag til å gå videre i prosessen med å få på plass forsvarlige planer for håndtering av avfallet fra de norske forskningsreaktorene, sier Mæland.

FAKTA:

  • Institutt for energiteknikk ble opprettet i 1948.
  • Første norske atomreaktor, Jeep 1, ble satt i drift i 1951, og ble sett på som et lite norsk teknologisk eventyr.
  • På 1970 og 1980 tallet dreide opinionens syn på atomenergi karakter. Ife ble samtidig et forskningssenter for annen, alternativ energi, samtidig som atomreaktorene i Halden og på Kjeller ennå er i drift.
  • Men det ble produsert mye avfall fra de to reaktorene. Mellom og lavaktivt avfall lå i mange år nedgravd i tønner på Kjeller. Det avallet lagres nå i Himdalen i Aurskog-Høland.
  • Det høyaktive avfallet lagres ennå på Kjeller, og man vet ennå ikke hvordan og når man må gjøre noe med dette atomavfallet.

Artikkeltags