Advarer mot tynnhetstyranni

TYNNHETSTYRANNI: Til tross for at helsemyndighetene i årtier har vært opptatt av hvor mye vi nordmenn veier, er det mange av oss som ikke er i nærheten av å se slik ut. – Jeg tror det er umulig å oppnå et mål om at alle er normale med hensyn til kroppsvekt, sier tidligere medlem av Nasjonalt råd for fysisk aktivitet, Erling Dokk Holm. (Foto: Berit Roald, NTB scanpix/ANB)

TYNNHETSTYRANNI: Til tross for at helsemyndighetene i årtier har vært opptatt av hvor mye vi nordmenn veier, er det mange av oss som ikke er i nærheten av å se slik ut. – Jeg tror det er umulig å oppnå et mål om at alle er normale med hensyn til kroppsvekt, sier tidligere medlem av Nasjonalt råd for fysisk aktivitet, Erling Dokk Holm. (Foto: Berit Roald, NTB scanpix/ANB)

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

– La de overvektige være overvektige

DEL

– Vi kan ikke la de tynne herse for mye med de fete. La de overvektige være overvektige.

Det sier Erling Dokk Holm, tidligere medlem av Nasjonalt råd for fysisk aktivitet.

Han har nylig uttalt at det er ekstremt viktig med forebyggende helsearbeid, fordi helseutgiftene i Norge vokser raskt. I løpet av bare fem år har de økt med hele 80 milliarder kroner.

– Men å holde helseutgiftene under kontroll krever nok også en totalt endret kultur med hensyn til synet vi har på overvekt og kroppslige aktiviteter, utdyper Dokk Holm nå.

– Det er et åpent spørsmål om vi som samfunn bør være intolerant på fettmengden man bærer på sin kropp. Kanskje må vi i humanismens navn senke ambisjonsnivået på folkehelseområdet. Spørsmålet er bare hvem som skal betale, uttaler Dokk Holm.

– Umulig mål

Han tyr også til genetikken når han rykker ut til forsvar for de overvektige.

– Vi er genetisk programmert til å stappe i oss fett og sukker, til å bygge energilagre for å overleve en dårlig avling. Nå er det fett og sukker over alt i store mengder. Det er bare de mest disiplinerte som klarer å unngå å spise for mye av alt dette, påpeker han

– Mener du at folk må få lov til å være så overvektige som de selv vil, uten at storsamfunnet blander seg inn i deres liv på dette området?

– Tja, ja, jeg mener vel egentlig at vi må la overvektige mennesker være overvektige. Vi gjør ikke livet til de tykke noe bedre ved å mase på dem. De får bare lav selvfølelse og kjipe dager. Folk som er overvektige har det stritt nok som det er. Jeg tror det er umulig å oppnå et mål om at alle er normale med hensyn til kroppsvekt. Vi vet jo at overvektige i snitt er mye mer syke enn normalvektige, og det medfører også at arbeidsmarkedet gjør det vanskeligere å være fet enn normal.

Erling Dokk Holm.

– «Spørsmålet er bare hvem som skal betale», sier du. Mener du man bør vurdere å la overvektige selv betale for behandlingen hvis de rammes av selvpåførte livsstilssykdommer?

– I utgangspunktet tror jeg ikke vi kan la noen grupper betale mer enn andre, men det kan presse seg fram.

– Omfattende hetsing

Når Erling Dokk Holm rykker ut til forsvar for de overvektige, er det en stadig større del av befolkningen han går i krigen for. Folkehelseinstituttet konstaterer blant annet følgende i sin seneste nasjonale folkehelserapport:

  •  Overvekt og fedme i befolkningen har økt de seneste tiårene.
  • Hver femte voksne har nå fedme.
  • Hvert sjette barn har overvekt eller fedme.

– Jeg nekter å tro at dette er uttrykk for et moralsk problem. Dette handler om hva vi putter i oss, prisen på maten og tilgjengeligheten. Det er et Guds under at noen fortsatt er tynne, sier Mari-Mette Graff, leder av Landsforeningen for overvektige.

– Herser de tynne mye med de overvektige?

– Ja, og denne hersingen og hetsingen tar ulike former, svarer Graff.

– Det handler om latterliggjøring hvor de peker og kommenterer. «Pass på så bilen ikke velter». Pass på så ikke stolen knekker». Så er det usynliggjøring, for eksempel ved at ekspeditører overser deg og går direkte til neste kunde i køen. Vi opplever også at ekspeditører i klesforretninger ikke vil hjelpe oss med å finne klær. Så har vi trakassering hvor det blir sagt ting som at «du må avlives fordi du er en skam for familien». Vi blir også utsatt for seksuell trakassering. «Så deilig og stor du er», og så tar de deg på rompa, puppene eller i skrittet.

– Utopisk med bare slanke

– Hvem er det som gjør alt dette?

– Jeg tror det som kjennetegner dem er et dårlig selvbilde. Du må nesten ha det når du snakker så nedsettende om andre. Men det er ikke bare de tynne som slenger kommentarer. Også de med overvekt kan finne på å si slikt.

– Hva synes du om helsemyndighetenes fokus på overvekt, sunt kosthold og mer fysisk aktivitet?

– Jeg synes de siste kampanjene om forebygging og små justeringer for varige resultater, har vært veldig bra. For dem som har en overvekt på 5-10 kilo tror jeg absolutt at mindre fett og sukker og mer fysisk aktivitet vil føre til en varig nedgang i vekten, svarer Graff.

– Men når det gjelder sykelig overvekt er det utopisk å tro at alle kan bli slanke. Vi må anerkjenne at slik overvekt er et medisinsk problem. Et annet spørsmål er jo om det er et ønskelig mål at alle skal bli slanke. En stor kropp er ikke nødvendigvis er usunn kropp. Du kan være tynn som en pinne og mindre sunn enn når du er stor, uttaler Mari-Mette Graff. (ANB)

FAKTA

  • Overvekt innebærer en kroppsmasseindeks mellom 25 og 29.
  • Fedme innebærer en kroppsmasseindeks på 30 eller mer.
  • På slutten av 1960-tallet hadde om lag 5 prosent av alle norske middelaldrende menn fedme, ifølge Folkehelseinstituttet.
  • I dag er det omkring 20 prosent av mennene som har fedme.
  • På slutten av 1970-tallet var det 7 prosent av kvinnene som hadde fedme.
  • I dag er det 17 prosent av kvinnene i alderen 40-45 år, som har fedme.
  • Fedme hos voksne øker risikoen for en rekke sykdommer, blant annet type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, søvnapné, slitasjegikt i hofter og knær, psykiske plager og ulike typer kreft, slik som kreft i bryst, livmor, nyrer, spiserør og i tarmen.

Artikkeltags