Del abonnementet ditt med familien!
– Akkurat nå finner jeg masse glede i den vanlige hverdagen. Synet på livet endrer seg dramatisk når man blir alvorlig syk.
Anna Kristina Lejdelin er på vei opp trappa på Lillestrøm videregående skole med raske skritt. Hun jobber fullt som avdelingsleder og tar i tillegg eksamen i utdanningsledelse. Det er lite som vitner om at 37-åringen er alvorlig syk.
Dødelig sykdom
I 2013 fikk Lejdelin påvist en svært alvorlig form for føflekkreft. Hvert år rammes rundt 2000 nordmenn av føflekkreft. I november i år ble 37-åringen som en av fem nordmenn, plukket ut til å delta i et forskningsprosjekt der to typer immunterapi nå prøves ut sammen.
Da nok en spredning ble oppdaget i november i år, var ikke lenger operasjon aktuelt fordi kreftcellene er i omløp i blodet, og nå sitter på områder der man ikke ønsker å operere.
– Å få beskjeden om at mitt sykdomsbilde passet inn i studien som var gitt fem plasser i Norge, var som å få livet i gave på nytt. Selv om immunterapi har vist svært gode resultater på denne type kreft, er jeg samtidig smertelig klar over at det også kan gå andre veien. Men nå handler det om å tenke positivt. Det har vært mange oppturer og nedturer. Nå velger jeg å sette pris på å få være til stede her å nå. Bare det å få feire jul i år også oppleves som en stor glede, sier Anna Kristina.
Allerede har hun fått to behandlinger med kombinasjonsmedisineringen med de to typene immunterapi. Behandlingen skal foregå over to år.
Utsatte legesjekk
I 2012 gikk Lejdelin til fastlegen med føflekken på ryggen som hadde forandret seg.
– Jeg tenkte det var greit å sjekke den, men som 33-åring tenker man ikke at dette er farlig.
Legen mente også at det ikke var noe å uroe seg for. Hun fjernet ikke flekken, men anbefalte henne likevel å gjøre det.
– Jeg fikk da en henvisning til hudlege og måtte selv finne en lege. Mange hadde lange ventelister. Dermed utsatte jeg sjekken fordi jeg tenkte at dette var helt ufarlig.
Nyttårsaften 2012 merket imidlertid 37-åringen at føflekken hadde endret seg.
– Jeg syntes den var skjemmende sammen med penkjolen, og satte på et plaster slik at den ikke skulle synes. Få uker etter begynte den å blø. Da gikk jeg med en gang for å fjerne den på en privatklinikk.
– Skjønte noe var galt
Dagen den tunge beskjeden kom, husker hun som om det skulle være i går.
– Jeg skulle egentlig bare innom legekontoret for å be om å få fjernet stingene etter at føflekken var fjernet. Da fikk jeg beskjed om å sette meg ned for å vente på en prat med legen. Da skjønte jeg at noe var galt, sier Lejdelin.
Etter seks uker ble området rundt føflekken fjernet på Rikshospitalet, og Anna Kristina var endelig kreftfri. Få måneder etter merket hun en kul under kragebeinet. Det ble da fjernet 20 lymfer i halsen der en av dem fikk påvist kreft.
I november 2015 hadde hun vært kreftfri i to og et halvt år etter å ha gått på en ny kreftmedisin i pilleform. En medisin hun ble svært dårlig av. Dager og uker med nærmere 40 i feber og smerter i kroppen holdt henne derimot ikke borte fra jobben og hverdagen i ny lederjobb. Kort tid etter ble det funnet spredning til låret. I januar i år ble det deretter oppdaget en kul i beinet, og for en måned siden kunne legene konstatere spredning til halsen og lunge.
– Jeg har en svært aggressiv form. 80 prosent av alle føflekkrefttilfeller sprer seg ikke. Dessverre er jeg blant de 20 prosentene der det har blitt spredning og et alvorlig utfall, sier hun.
– Følg med på kroppen!
I dag tenker hun på at hun kunne vært i en annen situasjon om hun hadde sjekket og fjernet føflekken tidligere.
– Det er et viktig budskap jeg har til alle om å sjekke seg tidlig og følge med på kroppen sin. Ikke nøl med å undersøke unormaliteter. Og føflekkreft er også av de enkleste typene å forebygge. Solkrem er viktig. Og all soling i solarium er å fraråde. Vi vet at dette er en kilde til kreft.
– Tenker du at du kunne ha forebygget bedre?
– Jeg har vært solbrent tidligere og tenker gjerne på en episode da jeg var 13–14 år og ble skikkelig solforbrent. Kanskje denne forbrenningen bidro til der jeg er i dag. Men sånn nytter det ikke å tenke nå. Kontrollen over kreften legger jeg nå over til legene. Så er det min oppgave å greie å stå sterk i dette nå. For det skal gå bra. Det skal det, sier Anna Kristina Lejdelin bestemt.
Alvorlige bivirkninger
Godt over halvparten av pasientene som har prøvd den nye kombinasjonsbehandlingen har hatt svært god effekt. Men bivirkningene kan være svært alvorlige.
Immunterapi er en form for behandling som stimulerer kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftcellene.
En kombinasjon med to typer immunterapi har vært prøvd ut i studier på føflekkreft gjennom flere år, og er i dag tatt i bruk som kreftbehandling i USA.
I Europa har legemiddelmyndighetene ønsket enn såkalt «safety-studie» før behandlingen eventuelt blir godkjent.
– Europeiske legemiddelmyndigheter har ønsket å vite mer om bivirkningene. Vi er derfor i gang med en større internasjonal multisenterstudie der fem pasienter har fått tilbudet ved Radiumhospitalet, sier overlege ved utprøvingsenheten, Marta Nykas.
Viser god effekt
Tidligere studier viser svært god effekt. Kombinasjonsstudien viser to års overlevelse på 63,8 prosent på kombinasjonsbehandlingen, og man håper effekten vil være langvarig. Man trenger likevel lengre observasjonstid og endelige resultater på studier som allerede er utført.
– Vi vet altså ikke om dette er en medisin som vil ha effekt over 10 år- så langt har vi ikke kommet i studiene ennå. Men dette er det mest effektive behandlingen vi har sett på føflekkreft som har spredt seg. På denne måten er behandlingsformen banebrytende, sier Nykas.
Hun legger til at bivirkningene av kombinasjonsbehandlingen kan være alvorlige.
– Over halvparten av dem som får behandling får alvorlige bivirkninger som diaré, tykktarmsbetennelse, lungebetennelse og leverbetennelse. Noen blir så dårlige at det kreves sykehusinnleggelse. Men gevinsten ser altså ut til å være svært god, sier Nykas.
400 lever med denne krefttypen
– Når man får spredning til flere organer i kroppen kan vi ikke lenger operere bort kreftcellene. Før 2011, da vi kun hadde cellegift å behandle med, var gjennomsnittlig overlevelsestid ved spreding til flere organer under ett år. Det vi nå ser er at vi håper å kunne holde sykdommen i sjakk lengst mulig- over flere år, forklarer Nykas.
I 2014 døde 322 personer av denne type kreft. I dag lever rundt 400 personer med denne type kreft. Ved føflekkreft uten spredning er 80 prosent av tilfellene kurert etter førstegangskirurgi.
– Halvparten av den andre gruppen på 20 prosent som får tilbakefall med spredning i arr eller til nærmeste lymfeknuter blir også friske etter andregangskirurgi, sier Nykas.
Hvis kombinasjonsbehandlingen blir godkjent i Norge, kan den bli tilgjengelig i løpet av et år.