Når barna spør og du ikke vet: Slik svarer du

Barn er nysgjerrige vesener. Hvordan bør voksne svare på alle spørsmålene? ((Colourbox/Jorunn Egeland (Mediehuset Nettavisen)))

Barn er nysgjerrige vesener. Hvordan bør voksne svare på alle spørsmålene? ((Colourbox/Jorunn Egeland (Mediehuset Nettavisen)))

Av

Andreas Wahl har svart på hundrevis av spørsmål fra barn. Her deler han sine tips.

DEL

[NETTAVISEN:] «Mamma, hvorfor klarer jeg ikke å åpne fryseren når jeg akkurat lukket den?», «Pappa, hvorfor blir fingrene skrukkete når jeg bader lenge?», «Hvorfor smaker maten så rart når jeg har pusset tenner?».

Barn er fulle av spørsmål, og foreldre til små nysgjerrigperer må gi svar på til tider utfordrende spørsmål. Hvordan svarer vi barna best? Og hva gjør vi hvis vi ikke vet svaret?

Vi har tatt en prat med fysiker og vitenskapsformidler Andreas Wahl. Han er aktuell med boken «Hvorfor lukker vi øynene når vi nyser?». I boken har han plukket ut noen av spørsmålene han har fått som fast spaltist i Aftenposten Junior.

Må forenkle, men ikke for mye

Wahl syns det er topp at barn møter verden med nysgjerrighet.

- Jeg tror kanskje at barn oftere stopper opp og spør om ting enn voksne. Voksne har en tendens til å lure på ting, men ikke spørre, sier han.

- Hvordan svarer man barn på en best mulig måte?

- Jeg prøver å svare så godt og forståelig som mulig. Det er en balansegang mellom å forenkle, men ikke forenkle for mye. Jeg tror det er lett å undervurdere og tenke at man skal gjøre det for enkelt for barna, sier han.

Han har også et bevisst forhold til nye ord.

- Hvis man skal lære noe, må man lære noen nye ord også, men man kan begrense det litt. Det holder kanskje med ett fremmedord om gangen. Noen ganger er det å lære seg et vanskelig ord gøy i seg selv. Å kunne gå hjem og proklamere et nytt ord man har lært, tror jeg mange barn syns er litt kult, smiler han.

Når du skal svare barna på spørsmål, er det dessuten viktig at du forstår det du snakker om.

- For å forklare noe på en enkel måte må du ha overraskende god forståelse for det du vil fortelle om. Jeg har ofte trodd at jeg forstod noe, helt til jeg skulle forklare det til et barn, sier han.

- Spørsmål er viktigere enn svar

Innimellom stiller barn spørsmål vi voksne ikke vet eller husker svaret på. Hvordan fungerer egentlig fotosyntesen? Og hva er greia med atomer og molekyler?

- Hva bør vi si når vi ikke kan svare?

- Noen lærere og mange foreldre kan være litt redde for å ikke ha svar. Og jeg kjenner på det selv, at jeg har lyst til å ha et svar, sier han, og fortsetter:

- Da mener jeg det er bra å si: «Åj, det lurer jeg også på, det kan vi finne ut sammen. Vi kan google, vi kan teste selv, vi kan ringe en ekspert - onkel Edvard eller bestemor kan dette her». Det er kanskje vel så bra. Jeg syns spørsmål er viktigere enn svar.

Andreas Wahl har svart på spørsmål fra barn i årevis.

Jorunn Egeland (Mediehuset Nettavisen)

Bra med nysgjerrige barn

Innimellom kan foreldre få nok av utallige spørsmål fra barna. Men Wahl mener at det er mest positivt med nysgjerrige barn.

- Jeg skjønner foreldre - i perioder spør barna veldig mye. Men jeg mener det er viktig å ta imot spørsmålet på en god måte, uavhengig om du har svar eller ikke, sier han.

- Hvordan kan vi oppmuntre barna til å bli nysgjerrige?

- Jeg tror vi er nysgjerrige av natur. Unge barn er proppfulle av spørsmål. På et tidspunkt vet de jo faktisk ingenting. Og så bygger de seg et stillas av kunnskap, sier han.

Abstrakte spørsmål

Men én ting er konkrete spørsmål om natur og vitenskap. Hva gjør vi når barnet spør om meningen med livet eller om det finnes en gud?

- Det er vanskelig, og jeg har ikke noe fasitsvar på det. Jeg liker å la nysgjerrigheten styre litt. Det blir litt hult hvis voksne ikke kan stå for det vi tror og mener, så det er en balansegang hver enkelt må kjenne på, sier han.

Selv er han ikke religiøs, men han har to fadderbarn som har hatt en kristen oppdragelse og som har stilt ham spørsmål rundt tro og tvil.

- Det er utfordrende, men jeg tenker at jeg ikke kan si annet enn hva jeg tror og samtidig informere om at det er andre som mener noe annet, at man må bestemme selv. Det var sånn vi løste det i bilen på vei til Dyreparken, sier han.

Ok med Julenissen?

Selv er Wahl far til en toåring som er nysgjerrig og har begynt å stille spørsmål.

- Jeg har snakket med foreldre og skrevet bøker for barn, men det er noe annet når du opplever det selv, hvor mange spørsmål som kommer og hvor frustrerende det kan være. Men jeg blir også veldig, veldig glad. Når jeg ser at det er resonnementer der, og de kan være helt opp-ned, men jeg forstår hvorfor han har koblet sammen to ting som kanskje ikke hører sammen, sier han.

- Du er selv en rasjonell person. Lar du sønnen din tro på Julenissen?

- Så langt har vi ikke kommet ennå, ler Wahl.

- Hvis mine barn spør om Julenissen fins, så må jeg si at jeg aldri har sett ham på ordentlig. Men om jeg skal ødelegge for den fantasien før de selv stiller spørsmålet, det har jeg ikke bestemt meg for ennå, sier han.

For det er ikke noe galt i å la barna sine tro på nissen.

- Jeg syns at den virkelige verden har mer enn nok fantastiske opplevelser å by på, så vi trenger ikke fortelle barn at oppdiktede figurer er virkelige. Samtidig bør vi jo ikke knuse fantasien heller. Jeg tror barn klarer fint å skille fantasi og virkelighet, hvis vi legger til rette for det.

- Det er et fint utgangspunkt for å dyrke kritisk tenkning, at barna selv kan stille spørsmål og lure, og da syns jeg at de skal få ordentlig svar og ikke prøve å villede dem med vilje, mener han.

Liker alle spørsmål

- Hva slags spørsmål liker du best å få?

- Jeg liker egentlig alle spørsmål. Men for eksempel det med fryseren, som jeg tenker alle har opplevd, men likevel vet man ikke hvorfor ... eller hvorfor lager vi grimaser når vi spiser noe surt ... det har en gjenkjennelsesfaktor hos meg. Og så er det gøy med spørsmål som voksne først ler litt av, og så ser du de blir litt "borte" i blikket fordi de fikk noe å tenke på, avslutter han.

Artikkeltags