I fjor tok Enebakk-jenta en gentest som kan vise om hun har høyere sannsynlighet for å få bryst- eller eggstokkreft. Testen ble anbefalt av Engers lege etter at moren Gry Enger, døde av brystkreft bare 42 år gammel.
Brevet med testresultatene kom tilbake for mange måneder siden, men inntil denne uka har det blitt liggende uåpnet bakerst i et kjøkkenskap.
Moren tok initiativ
De siste årene har Enger nemlig jobbet beinhardt med ett mål for øye: Å samle inn totalt én million kroner til Kreftforeningen, hovedsakelig gjennom bøsseaksjonen Krafttak mot kreft i Enebakk.
Politiet: – Føreren ville ikke stoppe, så vi fulgte etter
Det var Engers mor som i 2014 for første gang tok initiativ til aksjonen i hjembygda. Etter morens død, bestemte datteren seg for å videreføre engasjementet.
Han tenkte sitt da han hørte nyheten om konkurrenten
Målet har hele veien vært å samle inn én million kroner. Og når det målet ble nådd, skulle brevet med det potensielt skremmende innholdet åpnes.
Smuglerens bil var lastet med 2,5 tonn alkohol – slik så bilen ut etter ulykken
Stort engasjement
Årets Krafttak mot kreft-aksjon foregikk forrige uke, og Romerikes Blad var med da Enger og venninnen Janna Wold talte opp pengene fra innsamlingen hos DNB i Lillestrøm.
Etter over en time ved vekslingsautomaten, kan Enger telle opp totalt 135.912 kroner fra årets bøsseaksjon i Ytre Enebakk, Kirkebygda og Flateby. Totalt har engasjementet i lokalsamfunnet de siste fire årene ført til 1.050.216 kroner til Kreftforeningen.
– Det er helt sykt. Nå begynner jeg nesten å grine, sier Enger når hun innser at hun endelig har nådd målet hun satte seg i 2015.
– Vi er en bygd på snart 11.000 mennesker, så at vi har nådd én million, det er stort. Jeg tror det store engasjementet kommer av at vi er så samlet, og at alle kjenner hverandre.
Oppfordrer til gentest
Men måloppnåelsen betyr også at brevet fra Oslo universitetssykehus skal åpnes. Enger, som tidligere samme dag fortalte at hun har tenkt lite på brevet det siste året, er nå tydelig nervøs.
Med lett skjelvende fingre åpner hun brevet – og kan puste lettet ut. Det er ikke funnet genfeil i testen som er gjort.
– Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle være nervøs for om jeg hadde genet eller ikke, for du er jo ikke garantert å få kreft selv om du har genet. Men dette var en deilig beskjed å få, og jeg anbefaler virkelig andre som har kreft i familien å ta en gentest, sier en tydelig lettet Enger mens tårene presser på.
I brevet presiseres det allikevel at 23-åringen på grunn av flere krefttilfeller i slekten har en noe forhøyet risiko for brystkreft. Hun vurderer derfor å fjerne brystene sine når hun har fylt 25 år.
– Jeg har brukt mye tid på å tenke på det, men hva trenger jeg egentlig puppene til? Det er kreft på alle kanter i familien, så hvorfor skal jeg ta sjansen ved å la være å fjerne dem?
Uansett hva hun velger å gjøre, er Enger i hvert fall sikker på en ting – å samle inn penger til Kreftforeningen skal hun fortsette med.
– Jeg kan ikke stoppe nå, dette er jo fortsatt noe jeg mener trenger penger. Så det blir nok Krafttak mot kreft i Enebakk neste år også.
Overlege: Etisk utfordrende
Hildegunn Høberg-Vetti, overlege ved Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin på Haukeland universitetssykehus, forteller at pågangen for å genteste seg for arvelig brystkreft stadig øker.
– Det er stor og stadig økende pågang for å teste seg for arvelig kreft, spesielt brystkreft. Etter at Rosa sløyfe-aksjonen i fjor satte søkelyset på arvelig brystkreft, så vi en ny økning av personer som henvender seg for genetisk veiledning og gentest.
Høberg-Vetti forteller at det mest hensiktsmessige er å teste den som har kreftsykdommen for å finne ut om den er arvelig før man tester slektningene. Dette kalles en diagnostisk gentest.
– Prediktive gentester, der man tester friske personer, kan være vanskeligere å håndtere, spesielt om det gjelder tilstander som er arvelige, uten at det finnes effektiv behandling eller forebygging.
Overlegen trekker fram gentesting for Huntingtons sykdom, en alvorlig sykdom som innebærer svinn av hjerneceller, som etisk utfordrende.
– Huntingtons kan verken forebygges eller behandles, men ved gentesting kan man med 100 prosents sikkerhet finne ut om man får sykdommen eller ikke. Noen velger å teste seg fordi de ønsker å planlegge livet, men de fleste velger å ikke teste seg, forteller Høberg-Vetti.
Prediktiv testing av brystkreftgenene BRCA1 og BRCA2, som Michelle Enger testet seg for, er derimot noe overlegen ser på som hensiktsmessig om det er grunn til å mistenke at man har arvelig brystkreft i familien.
– Her har det en verdi å vite på forhånd fordi man kan gjøre tiltak som å fjerne brystene eller eggstokkene. Dette er dramatiske ting, og ikke ukomplisert, men de fleste vil heller ta eggstokkene ut enn å vente på å kanskje få kreft.