Falsk alarm 6 av 10 ganger: – Fare for at folk slutter å ta brannalarmer på alvor

Seks av ti utrykninger i brann- og redningsvesenet er til unødige alarmer, viser ferske tall.

Seks av ti utrykninger i brann- og redningsvesenet er til unødige alarmer, viser ferske tall. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Det kan i verste fall forsinke innsatsen i reelle branner eller ulykker.

DEL

Brann- og redningsvesenet i Norge utførte over 85.000 oppdrag i 2016. Hele 57 prosent av utrykningene var til unødige og falske alarmer, viser ferske tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

– Med så mange unødige brannalarmer er det en fare for at folk slutter å ta brannalarmer på alvor. Det ønsker vi selvsagt ikke. Mange av disse unødige utrykningene kan unngås hvis vi alle tar litt mer ansvar, sier sier DSB-direktør Cecilie Daae.

Må gi beskjed

De fleste av de unødige utrykningene er til feil bruk av utstyr, tekniske feil på anlegg og meldinger som viste seg å ikke å være branntilløp.

– Når det nå viser seg at seks av ti utrykninger er unødvendige, sier det seg selv at brann- og redningsvesenet bruker altfor mye tid og ressurser på dette. Det utfordrer beredskapen, og i ytterste konsekvens kan det forsinke innsatsen i reelle branner eller ulykker, sier DSB-direktøren.

Mange har installert brannvarslingsanlegg, men det krever at monteringen blir utført av fagfolk og at systemet vedlikeholdes. Hvis ikke oppstår det ofte feil på anleggene. Det er også viktig at de som har direktekoblet alarm til en alarmsentral, hurtig gir beskjed ved falsk alarm, minner Daae om.

Viktigste oppgave

Brann- og redningsvesenet utførte 37.100 reelle oppdrag i fjor. Statistikken viser at de har betydelig flere oppgaver enn bare å slokke branner. Oppdragene deres kan deles i tre nesten like store deler: Brann, redning og andre oppdrag.

– Overraskende for mange utgjør alle brannhendelser kun 34 prosent av brann- og redningsvesenets reelle oppdrag i fjor. Dette viser at de har mange forskjellige oppgaver og er en veldig viktig del av den totale beredskapen i kommunene. Men de andre gjøremålene skal aldri gå på bekostning av brannoppgavene. Det er fortsatt deres viktigste oppgave, sier DSB-direktøren.

Høye forventninger

Oslo  20170227.
Direktør Cecilie Daae fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) holder foredraget "Totalforsvaret  beredskap for en ny tid?" i Oslo Militære Samfund mandag kveld.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Oslo 20170227. Direktør Cecilie Daae fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) holder foredraget "Totalforsvaret beredskap for en ny tid?" i Oslo Militære Samfund mandag kveld. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Foto:

Aldri har brann- og redningsvesenet gjennomført flere helseoppdrag enn i 2016. I disse oppdragene inngår alt fra assistanse via ambulansetjeneste til oppdrag der man rykker ut for å redde personer.

– Innbyggernes forventninger til akuttmedisinsk bistand i en nødssituasjon er høye. De forventer at første nødetat på stedet hjelper den eller de som trenger det, sier Cecilie Daae. (ANB)

Artikkeltags