Flere naboer krever målinger etter gass-lekkasje

URO OG BEKYMRING: Totalt 14 hus som ligger i nærheten av den nedlagte søppelfyllinga i Brånåsdalen er undersøkt for farlig gass. Nå krever både naboer og Fylkesmannen at flere hus blir undersøkt. Foto: Tom Gustavsen

URO OG BEKYMRING: Totalt 14 hus som ligger i nærheten av den nedlagte søppelfyllinga i Brånåsdalen er undersøkt for farlig gass. Nå krever både naboer og Fylkesmannen at flere hus blir undersøkt. Foto: Tom Gustavsen

Gassen som lekker fra det nedlagte avfallsdeponiet i Brånåsdalen, bekymrer naboene. Nå krever flere naboer at også deres boliger blir undersøkt.

DEL

Del abonnementet ditt med familien! 

I et brev til Skedsmo kommune uttrykker flere naboer i Ole Oppens vei uro og bekymring over gasslekkasjen fra den gamle søppelfyllinga. De peker på at også deres eiendommer grenser tett opp mot deponiet.

– Vi forventer og krever at det blir utført de samme tiltak, undersøkelser og målinger på våre hus og eiendommer, sier talsperson for naboene, Torgeir Karlin.

Eksploderte

Romerikes Blad skrev i forrige uke om ett av husene i området som kommunen nå ser seg nødt til å kjøpe og rive, fordi det er funnet farlige gasser i og rundt huset. Blant annet ble det registrert 11 kreftframkallende gasser under målinger gjort utendørs. Huset er også påført store setningsskader.

Også en bedrift på Kjeller fikk seg et støkk i november i fjor da metangass fra deponiet ble antent og forårsaket et eksplosjon i et hovedtavlerom. Ifølge undersøkelser har metangass fra deponiet fulgt vann- og avløpstraseene under og opp i bygningen der eksplosjonen skjedde.

Blåste ut vegger: Metangass fra det nedlagte deponiet forårsaket en eksplosjon ved en bedrift på Kjeller i november. Foto: Politiet

Blåste ut vegger: Metangass fra det nedlagte deponiet forårsaket en eksplosjon ved en bedrift på Kjeller i november. Foto: Politiet

Totalt er 14 hus i området undersøkt. Der det ble påvist gass, ble det utført tetting. Ifølge kommunen er det ikke påvist gass i 13 av husene etter dette.

Flere hus må undersøkes

Fylkesmannen er også bekymret for det gamle avfallsdeponiet og har nå pålagt kommunen å gjøre nærmere undersøkelser.

– Undersøkelsene skal blant annet avklare hvilke hus som er berørt og hvilke tiltak som er nødvendig for å hindre spredning av gass og sigevann fra deponiet, sier fylkesmiljøvernsjef Anne-Marie Vikla.

Fylkesmiljøvernsjefen mener det er viktig å kartlegge hvilke hus som er berørt, fordi det er usikkert hvilke negative helseeffekter som kan oppstå ved eksponering av deponigass. Det stilles krav om at undersøkelsene utføres av en uavhengig tredjepart med kompetanse på området, og at den ikke begrenses til de 14 eiendommene som allerede er undersøkt.

– Undersøkelsene må inkludere all boligbygging som kan tenkes å være berørt, og er ikke begrenset til de 14 boligene, skriver Vikla i en e-post til Romerikes Blad.

Kommunen har fått frist til 1. juni med å avlevere en rapport fra undersøkelsene.

Flere spørsmål

Pålegget er sendt med kopi til rundt 30 naboer i området, men ikke til Torgeir Karlin og naboene han representerer.

De håper likevel at de vil bli inkludert i den kommende undersøkelsen. Naboene har også andre spørsmål de håper kommunen vil svare på.

– Mange av oss har bodd her siden 1994. Vi vil vite hva slags kontroll kommunen har hatt med området og hvor lenge det har sivet ut gass fra deponiet, sier Karlin.

Avdelingssjef ved kommunal teknisk i Skedsmo kommune, Birger Marøy, har tidligere uttalt til Romerikes Blad at målte konsentrasjoner av kreftframkallende gasser ikke nødvendigvis medfører spesielle behov for tiltak, eller at det er farlig å oppholde seg i boliger eller utendørs i området hvor dette er registrert. Den største årsaken til at kommunen har iverksatt tiltak, skyldes lekkasjen av metangass og setninger og kombinasjonen av dette.

Fakta

  • Skedsmo kommune opprettet avfallsdeponiet i Brånåsdalen i 1970. Deponiet var i operativ drift fram til 1990.
  • Deponiet skulle være en erstatning for deponiet på Skjetten, som var fullt.
  • En naturlig prosess i denne type deponier er at avfallet brytes ned over tid, med en tilhørende dannelse av gass.
  • Gassen kan avgi sterk lukt, være eksplosjonsfarlig og inneholde helsefarlige komponenter.
  • Det ble bygget boliger i området ved det gamle avfallsdeponiet i 1990-årene. For å sikre eiendommene mot påvirkning av gass, ble det etablert leirvoll som tetningsskjerm, og avfall ble fjernet fra boligområdene. Byggegrensen ble deretter lagt 75 centimeter innenfor tetningsskjermen. I dag er man mer forsiktige å bygge nytt så nære avfallsdeponier.
  • I 2010 kom de første klagene fra en boligeier i området.
  • Kommunen er ansvarlig for deponiet etter forurensningsloven.

Artikkeltags