Full skivebom for bomselskapet: Bilistene får ekstraregning på 375 millioner

Rentebom: Bilistene får regningen.

Rentebom: Bilistene får regningen. Foto:

Av

Bomselskapet Fjellinjen tok et veddemål på at renten skulle opp. Det gjorde den ikke. Konsekvensen er at bilistene må punge ut 375 mill. ekstra i bompenger.

DEL

[Nettavisen:] Bomselskapet Fjellinjen krever inn omtrent tre milliarder kroner i bompenger fra bilistene hvert år. Selskapet er eid 60 prosent av Oslo kommune, og 40 prosent av Akershus kommune.

For å finansiere veier og anskaffe midler til store veiprosjekter, tar ofte bomselskapet opp lån med sikkerhet bompengeinnkrevingene.

De fleste lånene får gode rentebetingelser, og med såkalte sertifikatlån har de 1,82 prosent rente, tilsvarende omtrent det norske kommuner betaler i rente på lån.

Skyhøy rente

Derimot har bomselskapet fått spesielt høye renter på én milliard i lån de tok opp i 2011. Dette er såkalte obligasjonslån hvor selskapet har lånt penger i det åpne markedet.

Obligasjonslånene har fastrente, og ikke flytende som de andre lånene har. I 2011 var renten høyere, og den har senere gått vesentlig ned. Dette medførte store ekstrakostnader for bomselskapet – og dermed bilistene.

Det ene obligasjonslånet på 600 millioner kroner har en rente på 4,96 prosent og går over 12 år. Det andre obligasjonslånet på 400 millioner kroner har en rente på 4,7 prosent og går over 13 år.

I motsetning til boliglån, får de pengene i sin helhet på forhånd, og betaler renten årlig i en smell. Når perioden er over, vil selskapet måtte betale inn summen i sin helhet i en betaling.

601 mill. i renter

Nettavisen har undersøkt tilsvarende rente for øvrige lån bomselskapet har, og de har en rente på 1,82 prosent. Når man sammenligner dette viser det seg at bomselskapet må betale 375 millioner kroner i ekstra renteutgifter grunnet veddemålet på de to lånene.

Totalt må bomselskapet betale 601 millioner kroner i renteutgifter over de 13 årene obligasjonslånet gjelder. Hadde de tatt opp et sertifikatlån isteden, ville det blitt 226 millioner kroner i renteutgifter i perioden.

Når vi tar kontakt med Fjellinjen er de ordknappe, og vil ikke kommentere noe direkte til bilistene som sitter igjen med regningen.

– Hvorfor har bomselskapet tatt opp så store lån med ugunstige lånevilkår?

– Det ble etablert fastrentelån til de betingelsene som var i markedet i 2011. Formålet med å etablere fastrentelån var å ha forutsigbare rentekostnader, skriver kommunikasjonssjef i bomselskapet Håkon Nordahl i en e-post til Nettavisen.

– Men dette medførte en stor ekstrakostnad. Bør ikke bilistene ha krav på at pengene deres går til samferdsel og ikke renter?

– Fjellinjen tar opp lån for å finansiere tiltakene i Oslopakke 3 i henhold til de rammene Stortinget vedtar. Betingelsene i 2011 var betydelig dårligere enn i dag. For at mest mulig av pengene skal gå til samferdsel, jobber vi kontinuerlig for å redusere våre finans- og driftskostnader, svarer han.

Store summer

Bomselskapet har som eneste formål å kreve inn bompenger for å finansiere samferdselsprosjekter i Oslopakke 3.

Juni måned var den første måneden hvor alle de 53 nye bomstasjonene i Oslo var på plass. Siden har inntektene til selskapet økt med over 10 prosent.

Bare i juni måned hentet selskapet inn over 349 millioner kroner fra bilistene, fordelt på 32 millioner passeringer. Med andre ord vil kostnaden av veddemålet bli tilsvarende over 34 millioner passeringer.

– Viser hvorfor bompenger bør skrotes

Camilla Ryste i bilistenes interessegruppe, NAF, synes saken viser én av grunnene til at bompenger burde skrotes.

– Dette viser at bompenger er en dårlig ordning som bør skrotes. At bilistene i tillegg til penger til veibygging også må betale rentene på lånene, er noe NAF har pekt på i mange år som en dårlig og urettferdig ordning. Staten burde gi selskapene rentefrie lån å bygge for, sier Ryste til Nettavisen.

Hun mener grensen for bompenger folk skal betale er nådd.

– Det har bygget seg opp et bompengeopprør mange steder fordi folk føler at grensen for hva som er akseptabelt å betale i bompenger er nådd. Det at vi også betaler både renter, administrasjon, lønn og alt annet som skal til for å opprettholde bompengefinansiering gjør ikke protestene mindre, tvert i mot.

Artikkeltags