Solcelle-satsing i landbruket

Nye anlegg: Hans Arild Grøndahl driver gården sammen med kona Anne Birte Olsen. I 2015 kom anleggene på plass. ALLE FOTO: TOM GUSTAVSEN

Nye anlegg: Hans Arild Grøndahl driver gården sammen med kona Anne Birte Olsen. I 2015 kom anleggene på plass. ALLE FOTO: TOM GUSTAVSEN

Artikkelen er over 2 år gammel

Solenergi er i vekst både internasjonalt og her hjemme. Også landbruket har kastet sine øynene opp mot himmelen.

DEL

Slik deler du abonnementet ditt med andre i din husstand

Torsdag er det solseminar i Aurskog, med tekniske løsninger og praktiske erfaringer fra gårdsbruk i Norge og Sverige på møtebordet.

Kommunikasjonsansvarlig Anne Tollerud i Norges Vel venter om lag 50 bønder og folk med landbrukseiendom.

Lokal bonde med solenergiløsning på driftsbygningen, Hans Arild Grøndahl på Grøndalen gård, vil dele sine erfaringer med drift av solstrøm- og solvarmeanlegg.

– Vi vil drive et landbruk som kjennetegnes av stolthet, er friskt og omtenksomt, sier Grøndahl.

Her ble det installert både solfangere og solceller i 2015, og de er så langt veldig fornøyde.

Foruten vellet, er Aurskog- Høland kommune og Solenergiforeningen arrangør av seminaret «Solenergi i landbruket». Seminaret tar for seg støtteordninger, tekniske løsninger og praktiske erfaringer fra gårdsbruk i Norge og Sverige.

Seminaret på Aur prestegård arrangeres som en del av klimaprosjektet EcoINSIDE.

Forskning og innovasjon

EcoINSIDE er et prosjektsamarbeid mellom Akershus, Hedmark, Värmland og Dalarna fylker. Målet er økt samarbeid mellom forsknings- og innovasjonsmiljøer.

Satsingen er solenergi og bærekraftige bygg, og avfall og restressurser. I Oslo og Akershus er disse i partnerskapet: OREEC, IFE, Bellona, Asplan Viak, Multiconsult, FUSen, HiOA, NSF, Norges Vel, Hurdal og Aurskog-Høland kommuner, ØRAS. ROAF, EGE, NMBU og Greengas.

Svein Guldal fra Norges Bondelag skal snakke om bondelagets visjoner for solenergi. Også talspesoner for IFE, Nordic Solar og Innovasjon Norge deltar.

TI ÅR: Grøndahl mener at investeringene i solanlegg svarer seg og er i pluss om ti år. I tillegg til gevinsten her og nå i form av ren energi.

TI ÅR: Grøndahl mener at investeringene i solanlegg svarer seg og er i pluss om ti år. I tillegg til gevinsten her og nå i form av ren energi.

Ny og nyttig

Rykende ferskt og nyttig informasjonsmateriell om bruk av solenergi i landbruket ble presentert forut for seminaret. Heftet er utgitt av Norsk Solenergiforening, en ikke-kommersiell medlemsorganisasjon for økt kunnskap om og økt bruk av solenergi. Her er alt fra plassering av solanlegg til støtteordninger, krav i byggesak og økonomi gjennomgått.

Ifølge informasjonen i heftet viser erfaringer fra naboland at solenergianlegg på driftsbygg i landbruk får bedre økonomi enn solanlegg i husholdninger og næringsbygg. Økt lønnsomhet på gårdsbruk, i kombinasjon med milljøvennlighet skal dermed være en vinn- vinn-situasjon.

Solfangere og solceller: Gården har to anlegg, solfangere og solceller.

Solfangere og solceller: Gården har to anlegg, solfangere og solceller.

Større pluss

Grunnene til at sol på driftsbygg i landbruket gir større pluss enn på andre bygg er blant annet:

  • Store sørvendte og skyggefrie takflater er tilgjenglig på driftsbygninger
  • Større anlegg gir lavere kostnader per produsert kWh enn mindre anlegg
  • Bønder er en praktisk målgruppe som kan bidra med egeninnsats og verktøy i byggeprosessen
  • Mange gårdsbruk har energibehov i sommerhalvåret
  • Flere gårdsbruk har varme-og energiløsninger hvor kombinasjon med solenergi er spesielt godt egnet, som vannbåren oppvarming fra biokjeler.
  • Langsiktige investeringer er vanlig i landbruket.

Solfangere og solceller

Hans Arild Grøndahl som driver gården sammen med kona Anne Birte Olsen, forteller at de har investert 2 millioner i solcelleanlegget.

Det vil produsere ca 65.000 kWh årlig, som tilsvarer strømbehovet på gården. Fordi de har tatt i bruk helt nye løsninger, har de fått 47 prosent Enova-støtte.

Grøndahl regner med at investeringen er nedbetalt og går i pluss i løpet av ti år. I tillegg har gården solfangeranlegg, bestående av 110 kvadratmeter solfangere i selvdrenerende system kombinert med bioenergi.

Systemet har en tank på 10.000 liter. Anlegget leverer varme til flere bygg, blant annet meieriet, og det meste av varmen i sommerhalvåret kommer fra sola.

– I tillegg er dette omdømmeinvestering for oss, gjentar gårdbrukeren. 

Håkons spesielle solgave

NTNU-student Håkon Magne Bye (21) ga hele lønna fra fjorårets sommerjobb til et solenergiprosjekt i Sør-Afrika, i regi av morfars Rotary-engasjement.

Det er en svært engasjert NTNU-student på studiet Energi og miljø RB snakker med på telefonen fra Trondheim.

Håkon Magne Bye synes ikke hans innsats er noe å snakke om – de 20.000 kronene som manglet for å få i havn et solcelle-tiltak i landsbyen med det snodige navnet Nobody i Sør-Afrika. Han ga hele sommerlønna i fjor til tiltaket.

– Det er så fint å kunne bidra, synes Håkon, som gjerne kan tenke seg jobb innen internasjonale, framtidsrettede miljøtiltak når han er ferdig med studiene. For eksempel finnes Ingeniører uten grenser, en arbeids- og hjelpeorganisasjon a la Leger uten grenser.

Bye vektlegger hvor stor betydning et enkelt tiltak som det morfar Magne Yndestad, som bidrar gjennom Rotary hjemme på Skedsmokorset, kan ha.

– Vi kan ved å bidra unngå at land i utvikling tar i bruk og gjør de samme feilene som vi har gjort. For eksempel når det gjelder bruk av miljøskadelige energikilder, som fossilt brensel. I dette prosjektet er u-hjelp som gir folk et bedre liv kombinert med ny teknologi, og kostnadene er lave.

Håkon Magne stortrives ved NTNU, der han synes han er kommet i et studiemiljø hvor interessen for nye, bærekraftige løsninger er veldig stor.

Artikkeltags