26.772 har ikke møtt opp – og de ga aldri sykehuset beskjed

KREVENDE KABAL: En time på Ahus – som her på dagkirurgisk – krever mye planlegging og ressurser fra sykehusets side.

KREVENDE KABAL: En time på Ahus – som her på dagkirurgisk – krever mye planlegging og ressurser fra sykehusets side. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Hver 20. pasient på Ahus uteblir fra sykehustimen uten å gi beskjed om dette. Det gjør at andre pasienter må vente lenger, i tillegg til at det koster millioner.

DEL

– Si fra så tidlig som mulig etter at du har fått innkallingen hvis du vet at timen ikke passer.

Det er den klare oppfordringen fra Jørn A. Limi, konstituert viseadministrerende direktør ved Ahus.

KLAR OPPFORDRING: – Gi beskjed i god tid hvis du vet at timen du er oppsatt på ikke passer, oppfordrer konstituert viseadministrerende direktør Jørn A. Limi ved Ahus. Foto. Torstein Davidsen

KLAR OPPFORDRING: – Gi beskjed i god tid hvis du vet at timen du er oppsatt på ikke passer, oppfordrer konstituert viseadministrerende direktør Jørn A. Limi ved Ahus. Foto. Torstein Davidsen

Han må bare konstatere at enda flere pasienter enn tidligere ikke møter opp til time uten å gi sykehuset beskjed i forkant:

  • Ved utgangen av november 2017 hadde Ahus registrert 26.772 pasienter som ikke har møtt til time uten å si fra om dette. Det utgjør rundt 5,1 prosent av alle pasienttimer – og ennå er ikke året slutt.
  • I 2016 var det totalt 27.078 pasienter som ikke møtte til time uten å avbestille i forkant. Det utgjorde fem prosent av det totale antallet pasienter.

Utgjør én dag hver måned

Ubrukte timer gir dårlig utnyttelse av en allerede hardt presset kapasitet for sykehuset.

– Vi forstår selvfølgelig at pasienter ikke alltid kan møte til timen de er oppsatt på, og mange har helt sikkert gode grunner til det. Men det forundrer meg at så mange ikke sier fra i forkant. Når én av fem ikke gir oss beskjed, innebærer det i praksis at én arbeidsdag hver eneste måned blir utnyttet langt dårligere enn den burde på Ahus, slår Jørn A. Limi fast.

Han har ikke regnet på hva dette koster sykehuset, men det er ingen tvil om at det dreier seg om millionbeløp hvert år.

– I tillegg til at vi har store kostnader på lønn, taper vi i mange tilfeller også inntekter på at planlagte gjøremål må avlyses. Det gjelder ikke minst på poliklinikken, sier han.

Komplisert kabal

Limi understreker at de ansatte ved Ahus alltids har andre arbeidsoppgaver å fylle tida med når pasienter ikke dukker opp, men legger ikke skjul på at det skaper mange utfordringer når så mange uteblir fra oppsatte timer.

Det er et stort apparat som er i sving for å få kabalen til å gå opp.

– Ja, dette er en ganske komplisert kabal, og det ligger mye planlegging bak. Vi må ha både det rette personalet, det riktige utstyret og et ledig rom på plass når pasienten kommer. Dette er knappe ressurser som i verste fall blir stående ubrukt, og da er det synd at folk ikke tar seg bryet med å melde fra når det ikke passer, sier direktøren.

Har økt gebyret

– Hvilke konsekvenser får dette for pasientene?

– Når noen ikke møter til timen sin, fører det til at andre pasienter må vente lenger enn de ellers hadde måttet, slår Jørn A. Limi fast.

Alle Ahus-pasienter som innkalles til time får brev fra sykehuset om dette, og veldig mange får i tillegg en påminnelse på sms.

Gebyret for ikke å møte til oppsatt time er nå økt til 690 kroner, tilsvarende to ganger egenandelen. Innen psykisk helsevern faktureres pasientene for én egenandel, altså 345 kroner.

– Det ser imidlertid ikke ut til at økte gebyrer påvirker denne tilsynelatende kroniske tilstanden. Det virker på meg som om det er litt for lett for mange å bare la være å gi beskjed, sier Limi.

Artikkeltags