– Her finnes det ingen lettvinte løsninger. Man er helt avhengig av å holde trykket oppe over lang tid, sier Inge Skråmm og Sølvi Myrseth Westre om arbeidet med å komme sykehusinfeksjonene til livs.

Seksjonsoverlegen ved ortopedisk klinikk og konsulenten ved avdeling for smittevern samarbeider tett om å overvåke og registrere sykehusinfeksjoner ved ortopedisk avdeling – et målrettet arbeid som har pågått her helt siden 1998.

Mer enn pålagt

– Vi startet tidlig med å systematisere dette arbeidet lenge før det ble innført en nasjonal overvåkning for hele landet fra 2006, sier Westre.

Ahus rapporterer inn data for infeksjoner etter innsettelse av hofteleddsproteser til den nasjonale overvåkingen NOIS i Folkehelseinstituttets regi.

Ortopedisk klinikk har i tillegg valgt ut fire områder som overvåkes nøye internt: Hofte- og kneleddsproteser, samt lårhals- og ankelbrudd.

– Hofteleddsproteser utgjør bare rundt 20 prosent av virksomheten vår. Vi ønsket et bredere utvalg, der også akuttkirurgi var representert. Ved å følge både planlagte og akutte operasjoner får vi et bredere utvalg av pasienter og dermed også et riktigere bilde av situasjonen, påpeker Inge Skråmm.

Rundt én prosent

Tallene for tredje kvartal i 2014 viser tydelig at arbeidet gir resultater:

  • Fra 2013 til september 2014 er andelen infeksjoner etter såkalt hemiprotese for hofte (protese som erstatter den gamle lårhalsen og hofteleddskula) redusert fra drøyt fem prosent til under én prosent.
  • Tilsvarende tall for totalprotese (der både lårbeinshodet og hofteskåla erstattes med kunstige protesedeler) ligger nå på drøyt én prosent – mot nærmere fem prosent i 2011.

– I landsmålestokk er disse tallene oppe i fem til sju prosent i snitt, selv om også flere andre sykehus har svært gode resultater, sier Inge Skråmm.

Andelen infeksjoner er målt 30 dager etter utskrivning, men Ahus følger også opp pasientene etter ett år. Nær 100 prosent av pasientene inngår i denne oppfølgingen.

Personlig belastning

Og det er all mulig grunn til å ha blikket rettet mot infeksjoner og iverksette tiltak for å redusere dem, ifølge Skråmm, som selv tok doktorgraden nettopp på temaet infeksjoner etter ortopedisk kirurgi høsten 2013:

– På nasjonalt nivå har det vært helt opp mot 10 prosent infeksjoner ved akutte lårhalsbrudd. Det er dramatisk med tanke på at bare halvparten av dem som får en sykehusinfeksjon overlever i ett år etterpå. Infeksjoner er en enorm personlig belastning for pasienter som i utgangspunktet skulle få et nytt liv gjennom en operasjon, og det medfører store kostnader for samfunnet. Å få bukt med sykehusinfeksjonene er derfor en vinn-vinn-situasjon, sier overlegen.

– Hvilke tiltak er de viktigste for å forebygge?

– I tillegg til håndvask og et godt operasjonsmiljø, handler det blant annet om væsketilførsel, god smertelindring og bruken av antibiotika i forbindelse med inngrepet.

For pasientene er det mest merkbare at de dusjer med en spesiell type såpe kvelden før og samme morgen i forbindelse med planlagte operasjoner. Men overvåkingen i seg selv har også en positiv effekt, rett og slett fordi pasienten da vet at noen følger med.

– Resultat av et målbevisst og systematisk arbeid

Ahus-direktør Øystein Mæland er imponert over andelen sykehusinfeksjoner ved ortopedisk avdeling.

– Dette er oppsiktsvekkende bra også i internasjonal sammenheng, og resultat av et veldig målbevisst og systematisk arbeid, sier Mæland.

– Og det er nettopp dette det handler om på alle slike kvalitetsområder: Å identifisere utfordringene, iverksette tiltak og følge opp med god dokumentasjon, slår Ahus-direktøren fast.

Ahus har som hovedmål at andelen sykehusinfeksjoner skal være under tre prosent.

Ved utgangen av november var snittet for 2014 på 3,1 prosent.

En såkalt prevalensregistrering (oversikt over antall pasienter som hadde sykehusinfeksjoner på én bestemt dag) utført 27. november viste at 22 av 610 undersøkte pasienter hadde slik infeksjon, noe som gir en prevalens på 3,6 prosent.

Mener Ahus er et foregangssykehus

Hos Folkehelseinstituttet går arbeidet med å registrere sykehusinfeksjoner under navnet «Ahus-modellen».

– Ahus var først ute med å se systematisk på forekomsten av sykehusinfeksjoner med jevnlig oppfølging over tid og tett kontakt mellom ortopedisk avdeling og smittevern.

Mange har noe å lære av dette, og hos oss har vi gått så langt at vi kaller arbeidet med å registrere sykehusinfeksjoner for «Ahus-modellen», forteller seniorrådgiver Hanne Merete Eriksen i Folkehelseinstituttet.

Hun bekrefter at statistikken for 3. kvartal i 2015 bekrefter den gode trenden ved ortopedisk klinikk og at Ahus ligger under det nasjonale gjennomsnittet for sykehusinfeksjoner.

– Det ser ut som om det over tid blir mindre svingninger og at trenden går nedover. Her er det gjort et godt arbeid som gir resultater, sier Eriksen.