Ny rapport: Store mangler i beredskapen i distriktene

Ifølge en ny rapport fra tankesmia Agenda står det dårlig til med beredskapen ute i kommunene. Problemene skal blant annet skyldes sulteforing av sivilforsvaret. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Ifølge en ny rapport fra tankesmia Agenda står det dårlig til med beredskapen ute i kommunene. Problemene skal blant annet skyldes sulteforing av sivilforsvaret. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto:

Av

Nesten én av to kommunepolitikere kjenner ikke til kommunale beredskapsplaner, viser et nytt notat fra tankesmia Agenda.

DEL

I notatet som offentliggjøres mandag, tegnes et bilde av et Distrikts-Norge med store mangler i beredskapen, trass i all oppmerksomheten mot dette det siste tiåret.

Offentliggjøringen skjer midt i den pågående koronakrisen, som stiller den kommunale beredskapen overfor ekstra utfordringer.

– Sulteforing

Agenda-rådgiver Axel Fjeldavli, som står bak rapporten, omtaler manglene i distriktsberedskapen som «graverende».

– Nedprioritering av kommunal beredskap kommer på toppen av sentralisering av politiet og sulteforing av sivilforsvaret, sier Fjeldavli til NTB.

Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har sivilforsvaret et årlig investeringsbehov på 22–25 millioner kroner. De siste årene har bevilgningene vært på litt over det halve.

Konklusjonen i notatet er at mange kommuner ikke er tilstrekkelig rigget når det gjelder beredskap.

Kjenner ikke planene

I arbeidet med rapporten har Fjeldavli blant annet intervjuet et 40-talls personer og gjennomført en spørreundersøkelse blant landets kommunepolitikere.

Der sier nesten én av to, 43 prosent, at de i liten eller svært liten grad kjenner til innholdet i kommunens beredskapsplaner. Samtidig oppgir 30 prosent at det har vært alvorlige kriser som tørke, ras og voldshendelser i deres kommuner de siste to årene.

– Tallene viser med tydelighet at der er for lav beredskapsbevissthet blant mange politikere, sier Fjeldavli, som er både overrasket og bekymret over funnene.

– Jeg er overrasket over hvor skjør og tynnslitt den lokale beredskapen er. Brannvesen, frivillighet og kommuner løser mange beredskapsoppgaver med knappe ressurser. Og jeg er bekymret for hva som vil skje i møte med en krise i stor skala, sier han.

Fire hovedutfordringer

I notatet pekes det på særlig fire utfordringer for beredskapen i Norge:

* Den desentraliserte beredskapen er ikke høyt nok prioritert. Det er alvorlige mangler i Sivilforsvarets kapasitet, det er ikke prioritert beredskapsmidler i og til kommunene, og politiets forebyggingsarbeid lokalt har blitt dårligere

* Dårlig samarbeid mellom offentlige etater. Utfordringer med samvirke var en sentral del av 22. juli-kommisjonens rapport.

– Disse utfordringene har ikke blitt løst. Det er fortsatt slik at silotenkning forringer beredskapsressursene, sier Agenda-rådgiveren.

* Samfunnssikkerhetsfeltet er preget av detaljerte rapporteringskrav og kontrollsystemer. Dette står i veien for å bygge gode samarbeidsrelasjoner mellom ulike etater.

* Oppgaver som settes ut til private, gir mer komplekse styringskjeder som kan skape økt sårbarhet.

– Sterkere enn noensinne

I Justisdepartementet avvises konklusjonene.

– Beredskapen er betydelig styrket siden regjeringen tiltrådte, og Norges evne til å håndtere terror og andre kriser er sterkere enn noensinne, sier statssekretær Lars Jacob Hiim (H).

Samtidig må beredskapen hele tiden oppdateres og tilpasses skiftende utfordringer, påpeker han Regjeringen er derfor i gang med å gjennomgå beredskapskapasiteten i kommunene og vil legge fram en stortingsmelding om samfunnssikkerhet denne våren.

Samtidig må kommunepolitikerne gjøre jobben sin, mener Hiim.

– Det er et kommunalt ansvar at de kjenner til sine egne beredskapsplaner, slår han fast.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken