Den ventetid i kø som innspares med ny bru over Glomma, kan fort tapes igjen ved Lillestrøm, skriver innsender.

Tilsvar til avisinnlegg 9. mai, ved Arne Stenerud, Edgar Sande og Tom Strandbakken. Innlegget er et tilsvar til mitt tidligere innlegg, der jeg hevder at det er en overinvestering å bygge Glomma-kryssingen etter vegvesenets opprinnelige anbefaling, med 6 kjørefelt over elva. Videre hevdet jeg at det neppe er nødvendig med toplanskryss på østsiden i den 4-feltsløsning som Vegdirektoratet nå anbefaler.

Les også

Glommakryssingen: Det er nå toget går!

Rushtidsproblem

Innsenderne viser til vegnormaler og trafikkprognoser. Disse er imidlertid basert på døgntrafikk, mens oppgaven her er å løse et rushtidsproblem. Jeg har derfor foretatt noen korte trafikktellinger for å underbygge mine påstander. Ved hotell Arena passerer det i ettermiddagsrushet 1400 – 1500 kjøretøyer/time (kjt/t) på rv 159 i retning mot rv 22. Dette er nær opp til kapasitetsgrensen for ett kjørefelt, når det tas hensyn til at en andel av denne trafikken er lastebiler. (Kapasitet for et kjørefelt settes normalt til 1600 kjt/t.) Ved tellingens slutt var det kø i nesten hele Rælingstunnelen. Det synes helt klart at det ikke er kapasitetsreserver her for mer trafikk mot øst på rv 159.

Les også

Seks felt over Glomma er overinvestering og sløsing

Utbygging i Lillestrøm

Trafikken fra rv 159 til rv 22 øst, er imidlertid mindre enn ved hotell Arena. Det tar av vel 100 kjt/t på avkjøringen mot varemessa. Videre svinger det ca 200 kjøretøyer til venstre på rv 22 mot Åråsen. Den videre trafikk inn på rv 22 mot øst blir da 1100 – 1200 kjt/t. Og denne trafikk vil etter min mening ikke øke i fremtiden, uansett hvilke prognoser Vegdirektoratet produserer.

Disse er basert på døgntrafikk. Tvert imot må det antas at denne trafikkstrømmen vil bli mindre i fremtiden ettersom en større del av trafikken i flaskehalsen over Lillestrøm bru vil bli brukt av lokal trafikk som følge av de store utbygginger som foregår i Lillestrøm. For eksempel vil OBOS’ utbygging av Kvartalet og utbyggingen langs Nesgata medføre at avkjøringen mot varemessa vil få en del større trafikk, på bekostning av gjennomgangstrafikk mot Fetsund.

Trafikken avtar

Det kan være en viss kapasitetsreserve i rv 22 fra Åråsen, da dagens trafikk herfra er påvirket av at Storgata nå er stengt. Min korttidstelling viste ca 500 kjt/t. I tillegg til trafikken fra rv 159 gir dette 1600 – 1700 kjt/t i retning Fetsund. Konklusjon for ettermiddagsrushet: Det vil ikke komme vesentlig mer trafikk inn på rv 22 mot øst. Jeg mener at man kan basere seg på en trafikkmengde på ca 2000 kjt/t i fremtiden. Imidlertid skal ikke all denne trafikk krysse Glomma. Trafikken mot øst vil bli mindre for hvert kryss som passeres.

Hoper seg opp i Lillestrøm

Jeg har ikke foretatt telling i morgenrushet, men av nylig publisert trafikkrapport, framgår at det er kø inn mot rundkjøringen ved hotell Arena og i noen grad også på rv 22 vestover (lyskrysset). Det er altså ikke kapasitet for mer trafikk mot Rælingstunnelen, men sannsynligvis noen reserver mot rv 22 vest. Dette innebærer at økt trafikk fra Fetsund mot Rælingstunnelen vil medføre økte kølengder og ventetider her. Jeg vet ikke hvor lang køen er i dag, men for hver tilførsel av 100 kjt/t vil kølengden øke med ca en km, med fare for kø tilbake ut på rv 22 og dermed konsekvenser for busstrafikken langs rv 22.

Konklusjonen på dette er at den ventetid i kø, som innspares med ny bru over Glomma fort tapes igjen ved Lillestrøm. Dermed ser jeg ingen grunn til at det i fremtiden vil bli store økninger i timestrafikken over Glomma og dermed ikke behov for noen voldsom kapasitet her.

Interntrafikk i byen

Ytterligere en faktor som bør tas med i vurderingene er at Lillestrøm kommune synes å ha planer for trafikkreduserende tiltak i bykjernen. Uten å ha finlest Asplan Viaks rapport om dette, må det vel antas at ytterligere en del av kapasiteten i flaskehalsene vil bli brukt opp av det som nå er interntrafikk i Lillestrøm, hvilket vil medføre mindre tilgjengelig kapasitet for trafikk til/fra Fetsund.

Løsningen for de fremtidige transportproblemene må derfor i hovedsak baseres på kollektivtrafikk. I mitt forrige innlegg foreslo jeg utvidet parkering ved Svingen stasjon. Dette har vært vurdert tidligere uten at man har funnet en god løsning grunnet terrengforholdene. Jeg vil derfor kaste fram et radikalt nytt forslag der terrengforholdene utnyttes: Bygg et stort parkeringsanlegg på jordet på østsiden av Kirkeveien, på et nivå 5 m høyere enn Kirkeveien. Adkomst til perrongen ordnes ved rampe + gangvei over Kirkeveien. Bidrag til finansieringen vil eventuelt kunne oppnås ved salg av tomteareal på nåværende innfartsparkering ved Fetsund stasjon, som da vil kunne reduseres vesentlig i størrelse.

Til slutt vil jeg anbefale at Vegdirektoratet eller kommune gjennomfører trafikkberegninger for verifisering av mine påstander.

Per Olof Bolestam, pensjonert vei- og trafikkingeniør