Gå til sidens hovedinnhold

Norgesmesterne etterlyser flere kvinner

Norgesmesterne i Neon Vokal etterlyser kvinnelige komponister.

Den Skedsmobaserte vokalgruppa Neon Vokal vil gi unge, kvinnelige komponister muligheten til å få verkene sine satt til liv.

– Målet er å oppfordre jenter til å skrive, og vise at det å komponere kan være en del av musikeryrket, forteller musikalsk leder i Neon Vokal Ingrid Danbolt.

Gjennom sin facebookside oppfordrer de unge kvinner til å sende inn lyd eller noter for å få muligheten til å få musikken sin sunget av Norgesmesterne. Deretter vil koret velge ut 3-4 verk som de ønsker fremføre. De lover både arbeidsstipend og veiledning av den anerkjente komponisten Rune Rebne.

Satser på den neste generasjonen

Neon Vokal består unge sangere mellom 17 og 23 år, som selv sier de kombinerer allsidighet, nytenkning og stemmelek med et høyt musikalsk nivå. Danbolt forteller at flere av musikerne har begynt å skrive musikk selv,og at koret derfor ønsker å stimulere både egne og andre som lukter på en komponistkarriere.

– Vi stod i valget mellom å søke etter midler til å bestille musikk fra en etablert komponist, eller satse. Vi valgte å satse på den neste generasjonen, og gi de en måte å etablere seg i markedet på, sier Danbolt.

Komponist Rebne har de med på laget for hans lange erfaring med å rekruttere og veilede kvinner, blant annet innenfor skihopping.

– Jenter trenger ofte et miljø som er trygt for de, som kvinner og som komponister, og hvor de får prestere uten at de opplever menn som mansplainer eller holder de ned, sier han.

Menn med grå skjegg og konjakk i glasset

Rebne har lenge jobbet med komponistkurs for jenter ved Norges musikkhøyskole og tror mange har en forestilling om komponister som ikke nødvendigvis stemmer.

– Man tenker ofte at en komponist er et geni, som bare har gode ideer. Sånn er kanskje ikke kvinner vant til å fremstille seg selv, forteller Rebne.

Styreleder i Norges Komponistforening Jørgen Karlstrøm sier seg enig, og tror dette kan være noe av årsaken til at få kvinner tar sjansen.

– Det finnes forestillinger om hva en komponist er – en gammel mann med langt, grått skjegg som røyker sigar og drikker konjakk. Sånn er det som regel ikke. Det er ingenting i veien for at det er en ung kvinne, men forestillinger er gjerne vanskelige å endre på. Det henger ikke sammen med kompetanse eller kvalitet, men strukturer og forestillinger som sitter dypt, sier han.

Mannsdominerte toner

Styreleder i Norges Komponistforening, Jørgen Karlstrøm, bekrefter kjønnsskjevhetene i repertoaret. I Repertoarundersøkelsen 2015-2019 slås det fast at kun 3 prosent av musikken som spilles i de statsfinansierte orkestrene i Norge, og et utvalg ensembler, er laget av kvinner. Karlstrøm utelukker ikke at en kan se samme tendenser i vokalfeltet.

– Når vi ser at noen fremfører bare 3 prosent av musikk fra kvinner, så betyr det at kvinner får fremført musikken sin mye mindre enn menn, og ikke like ofte som kvinneandelen skulle tilsi, forteller Karlstrøm.

Å være komponist har i følge Karlstrøm vært et mannsdominert yrke hvor kvinneandelen har økt betydelig i løpet av de siste 20-30 årene.

– Vi ser en sakte utvikling mot en bedre kjønnsbalanse, som vi gjerne skulle sett at gikk raskere. Vi må fjerne hindrene slik at alle uavhengig av sosial bakgrunn, kjønn eller økonomisk bakgrunn skal få lage musikk. Det er da man får mangfoldet - når ulike stemmer får uttrykke og utfolde seg - og da blir musikken interessant, sier han.

Både Rebne og Karlstrøm hyller initiativet til vokalgruppa.

– Jeg tror det er veldig viktig for å senke barrieren for å prøve å lage musikk. Det superpositivt for både musikken, de som skal høre på, og de som driver med det, sier Karlstrøm.

Kommentarer til denne saken