Statens vegvesens planleggingsleder, Jan Terje Løitegård, uttaler at det vil bli en god forbedring sammenlignet med dagens køsituasjon, og at det i rushtiden med mye trafikk vil bli noe kø, men kryssingen vil ta unna mye mer trafikk og være mer robust for hendelser.

Prosjektet er i utgangspunktet et trafikkavviklingsprosjekt, og det er ingen som har tvilt på at en 4-feltsvei tar unna mer trafikk enn en 2-feltsvei. Det er rushtrafikken, og dertil hørende kryssutforming med eller uten lokalvei, som er problemstillingen. Når det gjelder robustheten så er vel ikke den så god hvis det oppstår et uhell så begge kjørebanene i en retning må stenges. Da ville det vært godt å ha ei lokalveibru.

Tidligere leder for prosjektet, Edgar Sande, som ledet prosjektet fra det startet til det sommeren 2019 ble oversendt Fet kommune for godkjenning, skrev 10. november et meget godt innlegg med begrunnelse for valgene Vegvesenet gjorde. Han løftet samtidig en advarende finger mot å etablere rundkjøring på hovedveien. Tidligere beregning viser at ei rundkjøring vil bli overbelastet 15 år etter veiåpning. Det viser at rundkjøring ikke er noen fremtidsrettet løsning. Jeg må si meg enig med Tom Strandbakken som 9. november hadde et innlegg med tittelen «Baklengs inn i framtida».

Dessverre er det noen miljøer som tror at biltettheten kan reduseres med et pennestrøk. Disse har delvis fått sine ønsker oppfylt, lokalveibrua er slettet, ei bru som Fet kommune i sin krevde, og det blir rundkjøring på den ene siden av elva. Men å bygge et prosjekt som skaper problemer reduserer ikke trafikkmengden. Det skaper kun irritasjon og de offentlige myndigheters omdømme svekkes ytterligere.

Vi har nå fått ei regjering som har reist rundt og lovet at alle deler av landet skal bygges ut og ivaretas. For Vegdirektoratet er det tydeligvis for langt å reise fra Oslo til Fetsund. De har på helt feil grunnlag, nærhet til Fetsund Lenser og kvikkleire i kryssområdet på vestsiden, fraveket sine retningslinjer og godtatt rundkjøring på vestsiden av Glomma. Jeg må gjenta det jeg skrev 9. november, hele kryssområdet på vestsiden ligger på fjell, det er ikke en leireklump i kryssområdet. Ordfører Jørgen Vik kan heller ikke ha vært en hyppig gjest i Fetsund for han bruker også kvikkleire som et argument mot planskilt kryss. Arealinngrepet som han også er bekymret for ved bygging av toplankryss er ubegrunnet. Alt bygges på bru fundamentert på fjell i en bratt skråning.

Ny bru dimensjoneres for 100 år. Trafikkøkningen vi forhåpentligvis ikke øke så mye fremover som frem til nå. Ei 4-feltsbru vil derfor klare trafikkavviklingen i sin levetid. Således kan en Glommakryssing uten lokalveibru forsvares når andre forhold tilsier det. Men, Edgar Sande har et meget godt poeng med hensyn til de myke trafikantene. Løsningen som er skissert er ikke holdbar for dette trafikantgruppen.

Ordfører Jørgen Vik fremholder at utviklingen av Fetsund skal tilgodeses og at det derfor er en fordel med rundkjøring som krysselement. Jeg mener at det er helt motsatt. Vi har nå over 5 års erfaring med rundkjøring på samme sted. Kollektivtrafikken kommer forhåpentligvis snart opp på nivået den vår før pandemien, for deretter fortsette å øke. På Fetsund stasjon er det 100 innfartsparkeringsplasser. Før pandemien var det kø opp hele Fetsundbakken da rushtidstogene kom om ettermiddagen. En bredere riksvei vil ikke endre på det. Ordføreren maner til mer sykling og gange og bebyggelse innenfor en avstand på 600 meter fra kollektivknutepunkt. Det er en meget fornuftig nasjonal føring og applauderes fra min side.

Problemet her er at de som benytter innfartsparkeringen på Fetsund stasjon kommer fra Enebakkneset, Dalen, Jahren, Roven og Aurskog-Høland. Disse er helt avhengig av bil for å komme til kollektivknutepunktet. Fra kollektivknutepunktet kommer de altså til et problematisk kryss før de kan komme inn på brua.

I et innlegg 9. november garanterte ordføreren at det ikke vil bli kø i krysset før langt inn i fremtiden. Vegvesenets planleggingsleder sier at det kan bli noe kø, og det anser jeg at han tenker seg fra dag en. Jeg synes også et ordføreren er ganske ufin når han flåsete i samme innlegg begrunner bruk av rundkjøring med at det også er rundkjøringer andre steder på denne veien. Rundkjøringer og andre krysselement vurderes ut fra trafikkmengde på både hovedveien og sideveiene, antall svingebevegelser i de forskjellige kryssarmene osv. Derfor fungerer disse kryssene godt, men det er helt andre utfordringer ved Glomma.

Når det gjelder ordførerens bekymring for Nordre Øyeren naturreservat så er dette ivaretatt. Riksantikvaren var tungt inne i prosjektet da vegvesenet utarbeidet kommunedelplanen slik at planen som ble fremlagt var i henhold til Riksantikvarens krav.

Lillestrøm kommune har vedtatt alternativ A2. Det er en ting som ikke har vært i fokus under behandlingen, nemlig støy fra veien. Det er ikke mulig å få støynivået under lovlig grense i Støvinåsen, på Gardertoppen og begge sider av veien på østsiden av Glomma. På østsiden har jeg foreslått å legge veien i miljøtunnel, men vet ikke om det er vurdert i vedtaksprosessen.

Rein Kvebæk, som har bodd på Gardertoppen siden 1978 og kjent støyen på kroppen, skrev 9. november et godt innlegg ut fra et helsemessig synspunkt. Er støy, forurensing og helse godt nok behandlet?

En annen ting jeg finner betenkelig er at Vegvesenet varslet innsigelse begrunnet i kostnadene hvis ikke A2 ble vedtatt. Innsigelse betyr at kommunens vedtak tilsidesettes og veilinja bestemmes av høyere politisk myndighet. Vegvesenet burde ikke kommet med slike trusler, men overlatt kostnadsproblematikken til bevilgende myndighet, nemlig Stortinget.

Arne Stenerud, Tidligere prosjektleder i Statens vegvesen, Fetsund