Gå til sidens hovedinnhold

Ni liv kom godt med for «Kosepus»

Artikkelen er over 4 år gammel

Etter år på rømmen og et ukjent antall eiere, har katten Kosepus (7) forhåpentlig skiftet adresse for siste gang.

Slik deler du abonnementet ditt med andre i din husstand! 

Dyrekjære Grete Engh fra Eidsvoll ønsket seg en ny katt, og kom i fjor i kontakt med prosjektet Katter i Nød. Der traff hun mirakelkatten Nina.

– Vi kjente til historien hennes og visste at hun hadde hatt mye uflaks i sitt katteliv. Hun var så mager at man kjente beina hennes gjennom den tykke grå pelsen, forteller Engh.

Var vettskremt

Engh mente at Nina ikke var et passende kattenavn, og begynte å kalle henne Kosepus. Det skulle likevel ta litt tid før Kosepus levde opp til navnet sitt.

– Da vi tok henne med hjem fra dyreklinikken var hun vettskremt. Jeg hadde innredet et stort soverom med mat og kattetoalett, men straks vi åpnet buret pilte hun ut og gjemte seg.

Bak sengen på soverommet ble Kosepus i tre dager.

– Jeg gikk inn på rommet hver dag, men så henne ikke. Den tredje dagen var det så vidt at hun hadde lyst til å titte ut. Jeg var rolig og lot henne komme til meg, og omsider begynte hun å snuse og kose litt forsiktig.

Kosepus holdt seg inne på soverommet 5–6 uker. Så satte Engh opp døren til stua, slik at katten var fri til å komme ut når hun ville.

– En kveld så vi en liten grå snute som stakk fram, så pilte hun tilbake på soverommet. Slik gikk det en stund før hun etter hvert våget seg ut i stua og ble mer husvarm.

Mer uflaks

En solfylt septemberdag i fjor høst, tenkte Engh at det var på tide at Kosepus fikk seg litt frisk luft.

– Det svirrer mange katter i området, og den første kvelden hun var ute, hørte vi noen kranglete kattelyder utenfor. Hun var nok ikke tøff nok eller rask nok, og ble angrepet.

Såret hun pådro seg krevde behandling, men å få henne til veterinæren var et umulig prosjekt.

– Jeg var redd for å ødelegge tilliten mellom oss ved å tvinge henne inn i buret. Jeg var veldig lei meg og spurte om jeg ble nødt til å avlive henne, men jeg hadde jo aldri klart å få henne til dyrlegen for å avlive henne heller.

Heldigvis for Kosepus klarte hun å stelle såret selv, men det tok lang tid før hun våget seg ut av huset igjen.

Ute i det fri

– På vårparten har hun vært inne og ute som hun vil. Vi har en katteluke hjemme som gjør at hun har det fritt og godt. Hun har blitt veldig kosete og velter seg i fryd og glede. Nå er hun fortrolig med andre mennesker enn meg også, og godtar at de tråkker rundt henne og klapper på henne.

Fortsatt er det Kosepus som setter premissene for hvem som får kos.

– Jeg mistenker at det er barn som har vært slemme mot henne tidligere, for hun vil ikke la seg klappe av barnebarna. Fortsatt vil hun ikke bli løftet, og jeg er redd for at det skal ødelegge den kontakten vi har hvis jeg prøver. Hun må være trygg på at hun kan gjøre som hun vil.

– Maler så det durer

Utviklingen hun har sett i Kosepus har vært over all forventning.

– Jøye meg, for en endring fra å være en stusslig katt som pilte under senga til å bli så tillitsfull og kosete. Jeg kan legge hele hodet ned i pelsen hennes mens hun maler så det durer i hele stua. I tillegg har hun fått en frier eller venninne, for i forrige uke lå det plutselig to katter og sløvet i stua, sier hun.

Hun håper at det sterke båndet mellom katt og matmor holder i mange år framover.

– Det er utrolig koselig å få så god kontakt med et dyr at hun kommer løpende og småmjauer når jeg kommer hjem. Det er ekstra koselig når hun har hatt et så vanskelig liv før hun kom til meg. Så stor framgang på et år gir meg tro på mange kosestunder på både den ene og den andre.

Kosepus’ historie

2012: En svært forkommen og redd Kosepus ble levert til Romsås dyreklinikk i november

2012: Etter at hun antakelig hadde gått hjemløs i Hakadal i minst ett år. Hun bodde på klinikken en lengre periode før hun ble omplassert til et hjem i Oslo. Den nye eieren viste seg å være i psykisk ubalanse og slapp Kosepus ut fra hjemmet sitt dagen etter. Etter mye leting ble hun til slutt fanget og bodde en kort tid på Rotnes i Nittedal.

2013: I juni 2013 ble hun omplassert til en veterinær på Sørumsand. Hun bodde på gårdsbruket sammen med en yngre katt som antakelig var datteren hennes. De var inne i rundt to uker, men så snart de fikk komme ut, forsvant Kosepus.

2015: Helt fram til mars 2015 var Kosepus på rømmen. Tynn og medtatt dukket hun opp ved et rekkehus i nærheten. Der fikk hun mat og omsorg og ble gradvis bedre. Dessverre fikk kvinnen som hadde tatt vare på henne kreft, og kunne ikke ha Kosepus lenger. Da bar turen tilbake til Romsås dyreklinikk før Kosepus ble hentet den 18. juni av nåværende eier Grete Engh.

Kilde: Varingen.no

 

Kommentarer til denne saken