– Brystkreften er ikke nødvendigvis så snill etter fylte 70 år som vi har trodd

SVARER PÅ SPØRSMÅL: Ahus-kirurgen Joanna Majak Gundersen vil mandag svare på alle spørsmål du måtte ha om brystkreft.

SVARER PÅ SPØRSMÅL: Ahus-kirurgen Joanna Majak Gundersen vil mandag svare på alle spørsmål du måtte ha om brystkreft. Foto:

Mandag kl 13.30 er det nettmøte på rb.no igjen. Da kan du spørre kirurg Joanna Majak Gundersen om alt du måtte lure på om brystkreft.

DEL
  • Still dine spørsmål nederst i saken!

**OBS: Ikke bruk fullt navn dersom du ikke vil at andre skal se det. Navn med tilhørende spørsmål publiseres når nettmøtet starter!**

– Det er fortsatt sånn at i underkant av 4.000 nordmenn får diagnosen hvert år, deriblant rundt 20 menn. Den største forekomsten er blant kvinner mellom 50 og 60 år, forklarer kirurg Joanna Majak Gundersen.

Da kirurgen deltok i RBs nettmøte om brystkreft i oktober 2018, la hun ikke skjul på at det foregikk en overbehandling med cellegift.

Gundersen fortalte blant annet at 100 personer ble behandlet med cellegift for å redde ti liv, bare fordi legene ikke visste bedre.

Nå ser det imidlertid ut som om dette er i ferd med å snu.

– Trenden nå er å nedskalere behandlingen og tilpasse målrettet behandling for hver enkelt kvinne. Vi ser blant annet på hvordan vi kan nedskalere kirurgien på en forsvarlig måte – må vi fjerne hele brystet for eksempel. Det samme gjøres med cellegift. Kan pasientene få mindre cellegift, eller over en kortere periode. Det har kommet en rekke nye tester som kanskje kan fortelle oss det, forteller Gundersen.

– Dette er noe alle spør om

Kirurgen jobber på både Ahus og Aleris, og er ofte i kontakt kvinner som ønsker å ta en prat om brystene sine.

Saken fortsetter under bildet

MANGE HAR SPØRSMÅL RUNDT BRYSTKREFT: Gundersen forklarer at mange kvinner har lyst til å ta en samtale rundt temaet. – Alle spør hvordan kjenner jeg om en kul er farlig eller ikke, forteller hun.

MANGE HAR SPØRSMÅL RUNDT BRYSTKREFT: Gundersen forklarer at mange kvinner har lyst til å ta en samtale rundt temaet. – Alle spør hvordan kjenner jeg om en kul er farlig eller ikke, forteller hun. Foto:

– Alle spør meg hvordan de kjenner en farlig kul, men det er vanskelig å svare på. Det som er viktig er å kjenne sine bryster, forklarer Gundersen, og presiserer:

– Kjenn på det i dusjen, når du smører deg inn med såpe eller fuktighetskrem. Smør over det med flat hånd – for eksempel en uke etter mensen. Det er nesten så jeg kan love deg at du vil kjenne en nyhet (kul) som dukker opp i brystet om du kjenner dine egne bryst. Armhulen bør også sjekkes.

– Er det noen myter om brystkreft du ønsker å avkrefte?

– At eldre kvinner ikke får brystkreft. I Norge avslutter vi screeningen (mammografiprogram for kvinner mellom 50 og 69) ved fylte 69 år, men mange kvinner blir eldre enn det – og får brystkreft. Den er ikke nødvendigvis så snill etter fylte 70 år som vi har trodd tidligere, forklarer kirurgen.

Åpen temakveld til uka

15. oktober skal Ahus ha en åpen temakveld om kreft, hvor brystkreft er av undertemaene.

Da vil blant annet Gundersen og representanter fra Kreftforeningen fortelle om hvordan foreningen og sykehuset samarbeider, samt forklare hva midlene fra Rosa sløyfe-aksjonen brukes til.

Det blir også foredrag om robotkirurgi, informasjon om planer for utvikling av kreftbehandlingen på Ahus og lærings- og mestringskurs for pasienter og pårørende.

I forkant av temakvelden, vil Kreftforeningen stå på stand hvor de forteller om sin virksomhet og svarer på spørsmål. Det vil også være en egen stand med informasjon om hvordan du kan delta i kliniske studier på Ahus.

Brystkreft

  • I 2017 fikk 3.623 mennesker brystkreft. 3.589 kvinner og 34 menn. Disse tallene er hentet fra Kreftregisteret.
  • Risikoen for brystkreft er svært liten for unge kvinner. I gjennomsnitt rammes cirka 160 kvinner under 40 år hvert år. Risikoen øker med alder, cirka 80 prosent av dem som rammes er over 50 år.
  • Vanlige symptomer på brystkreft er blant annet en kul eller hevelse i brystet og/eller armhulen, inndragning eller søkk i huden på brystene, brystvorte som trekker seg innover eller peker i en annen retning enn det som er vanlig, eller rødhet eller annen fargeendring av hud på brystene.

  • Stadig flere overlever brystkreft. Fem år etter pasienten har fått diagnosen, er det nå 90,4 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Kilde: Kreftforeningen

**OBS: Ikke bruk fullt navn dersom du ikke vil at andre skal se det. Navn med tilhørende spørsmål publiseres når nettmøtet starter!**

Laster nettmøte...

Artikkeltags