OM NETT MOBBING, RYKTER OG KAKLENDE HØNS..

  • Grunnen til at jeg skriver om dette, har rot i hendelser der mennesker i alle aldre, da spesielt unge jenter og gutter som begår selvmord etter nådeløs nett-mobbing, et økende problem som sprer om seg som et smittsomt virus i vår tid. Jeg vil si noe om mobbing, rykter og all slags møkk som spres av kaklende høns både i sosiale media - og utenfor.

Det var en tid for mange år siden at jeg ble utsatt for alle slags rykter. Det var før sosiale media som internett og mobiletelefoner. Men ryktene fikk bein å gå på selv uten ipod og youpod. Det verste med rykter er at de aldri kommer forfra. De blir nærmest risset inn i ryggen din uten at du kan gjøre noe med det fordi kilden til ryktene sjelden lar seg oppspore. Kall det gjerne bakholdsangrep. Jeg har aldri vært ryktemaker. Det kan jeg si bestemt uten å få nakkesleng og urinlekkasje. Det skyldes det enkle faktum at jeg hadde mer enn nok med å leve med alle ryktene om meg. Det er umulig å forsvare seg mot dem..

  • Har rykter versert lenge nok, blir de til sannhet for den lett-troende heiagjengen som sprer dem videre. Jeg vet hva jeg skal si om de som er mer opptatt av å grave i andres liv og ikke sitt eget, men jeg velger å undertrykke lysten til å gjøre det..

Så har vi dette med en fjær som blir til en flokk kaklende høns som virrer omkring i miljøer der sladder nærmest er en livsform. Folk flest kjenner vel til de som står bak gardinene og støvsuger nabolaget for å finne en fjær de kan gjøre om til en flokk kaklende høns? I mine filosofiske øyeblikk har jeg funnet ut at “moralske voktere” som bruker mikroskop for å finne feil oss andre, ofte har sine egne mørke hemmeligheter..

  • Ryktemakere er lik hakkespetter. Det er nærmest en besettelse å for dem hakke på andre. Jeg snakker ikke om moral her. Det er jeg den siste til å si noe om. Men jeg mobber ikke medmennesker ut av folkeregisteret..

Skulle jeg ha gjort alt som verserte om meg den tiden jeg vinglet omkring som et vandrende katastrofeområde, ville jeg for lengst ha passert 200 år og vel så det. Mobbere og kaklende høns fins i alle slags trossamfunn, enten de tror på Gud, Arbeiderpartiet, julenissen eller sommeren. Jeg skal ikke gå i detaljer fordi jeg ikke har domsmyndighet over andre menneskers atferd. Men jeg kan si noe om hva jeg mener fordi jeg vet hvor plagsomt det er å bli plaget av ryktemakere.

  • Rykter er et internasjonalt virus. De spres på alle språk og mennesker som rammes har det like vondt enten de befinner seg på Hawaii eller på Toten..

Jeg har som sagt ingen myndighet til å dømme andre, men det må være lov å nevne det jeg startet med innledningsvis: RYKTER. Denne formen for trakassering kan få alvorlige konsekvenser.

  • Vi lever i en tid da empati like gjerne kunne vært en leverpostei fra Gilde. Vi har mistet noen verdier med årene. Vi er blitt oss selv nærmest og kjenner knapt folk i vårt eget nærmiljø..

Vi mennesker er skrudd sammen ulikt når det gjelder kultur, tro, sosial bakgrunn, oppvekst, utdanning etc. Vi er imidlertid nødt å leve sammen på denne lille vakre blå planeten som flyter rundt sola. Da Internett ble oppfunnet, snudde det opp ned på alt. Det gir oss nærmest grenseløse muligheter. Vi kommuniserer, betaler regninger, handler, ser film, driver med tøys og tull, henter info etc. Listen er lang.

  • Internett er det beste - og det verste. som har hendt oss. Jeg kan kommunisere med min søster i Portugal og gamle venner i Bergen, mens terrororganisasjoner bruker også Internett til å rekruttere fremtidige terrorister over hele verden..

En dag fant noen ut at det går an å bruke Internett anonymt til å spre rykter og mobbe andre. Nettmobbing og har tatt helt av. Jeg er ikke det klokeste menneske på jorda, men en ting kan jeg si med pondus: Det blir bare verre og ser ikke ut til at vi tar det på alvor fordi vi nærmest er blitt immun mot all verdens faenskap. Dritt syns å være mer salgbart enn anstendighet..

Jeg sier ikke mer.