Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Gøril Bjerkan kalte nylig virksomheten i kommersialisert velferd for «hardcore finans», i sin faste ukentlige spalte i Dagens Næringsliv. For det er finansakrobatikk av høy klasse det handler om, basert på berikelse på fellesskapets bekostning!
Kommunestyret i Rælingen tok på møte 20.april med klart flertall avstand fra en utvikling i retning av superprofitt i velferden:
«I Rælingen er det helt sentralt at de grunnleggende velferdstjenestene skal være i fellesskapets regi. Ved å privatisere velferdstjenester økes byråkratiet, og ansvar for kvalitet og leveranser pulveriseres. Vi vil sikre kvalitet og styring av våre velferdstjenester i kommunens egen regi».
Ap, SV, Senterpartiet, Venstre, MDG og Rødt stemte for forslaget.
Superprofitt godtar vi ikke
Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av kommunens strategiplan for helse, omsorg og velferd, og er fullt i tråd med Støre-regjeringas politikk med tiltak for å svekke kommersialisering av velferdstjenestene. Nå sist med utspill fra utdanningsminister Tonje Brenna (Ap) om å snevre inn mulighetene for å ta ut superprofitt i barnehagesektoren.
Men det gjelder ikke bare der. Finansielle oppkjøpsfond, såkalt «private equity», investerer tungt som eiere av sykehjem og helseinstitusjoner. Med eventyrlig avkastning!
Arbeiderpartiet fikk motbør fra Geir Dalholt (H) på at internasjonal finanskapital har noe større med velferd i Rælingen å gjøre. Dessuten, plan for helse, omsorg og velferd skal handle om gode tjenestetilbud til innbyggerne, sa han, og det har han selvsagt rett i.
Men vi må arrestere Høyre-politikeren på forestillingen om at ikke internasjonal finanskapital har noe med velferd i Rælingen å gjøre.
Heldigvis er det vanskelig å finne eksempler fra pleie og omsorg, takket være den politikken kommunen har ført de siste snart 20 åra med rødgrønt flertall og Ap-ordfører. Ingen private sykehjem her i gården!
Lukrativt salg av barnehager
Derimot fins det eksempler fra den kommersielle barnehagesektoren. Kommunen har tre FUS-barnehager eid av Trygge Barnehager AS. I fjor og i forfjor ble disse barnehagene delt opp i selskap for barnehagedrift og i eiendomsselskap for barnehagebygningene.
I desember 2021 solgte Trygge Barnehager 142 av sine 200 barnehagebygg til det svenske Samhällsbyggnadsbolaget (SBB), et investeringsselskap som har spesialisert seg på oppkjøp i velferdssektoren blant annet i Norge. De tre FUS-barnehagene i Rælingen var en del av dette salget.
Salget innbrakte ifølge NTB 4,6 milliarder kroner til eierne av Trygge Barnehager, som satt igjen med 1,3 milliarder etter at all gjeld var nedbetalt. Mens SBB på sin side fikk langsiktig kontrakt med Trygge Barnehager på tilbakeleie av barnehagebyggene for fortsatt barnehagedrift i 25 år.
Velferdsprofitt er rette ordet
Oppsummert: Trygg og sikker avkastning for investeringsselskapet SBB. Superprofitt for barnehageeierne som på denne måten realiserte verdien av barnehagebyggene sine. Velferdsprofitt.
Største eier i Trygge Barnehager er Eli Sævareide. Hun står oppført på Kapitals liste over de 400 rikeste i Norge med en formue på rundt 1 milliard kroner. Med den siste finansoperasjonen med salg til svenske SBB har hun nok rykket opp på den lista.
Vi ønsker ikke at det skal være slik i det norske velferdssamfunnet. Husk: I barnehagesektoren er det faktisk fellesskapets midler, kommunale tilskudd og foreldrebetaling som på mange ulike «kreative» måter går til profitt og formuesoppbygging. Penger som ifølge Barnehageloven skal komme barna i barnehagene til gode.
Halfdan Karlsen (Ap), Rælingen