Vårkålen kan danne store gule tepper på skogbunnen, men den er nokså ukjent som vårplante på Østlandet. Det skyldes at den vokser spredt og på plasser der man vanligvis ikke setter sine føtter. Blant annet er den vanlig i oreskogen langs våre vassdrag. Foto: Rune Fjellvang

Den gule faderløse

Til tross for at den er en av våre tidlige vårblomster, rekker vårkålen aldri å sette frø. Derfor kloner den seg selv.
Publisert

NATURSPEILET

Vi kan dem på rams, vårblomstene: Hestehov, hvitveis, blåveis, sukkertopp, gullstjerne. Men har du hørt om vårkålen?

Som sine bedre kjente budbærere om våren, har vårkålen sin feststund før løvet på trærne hindrer sollyset i å nå ned til skogbunnen og før andre planter vokser opp og setter den i skyggen. I løpet av noen hektiske uker skal den blomstre, bestøves og begynne å utvikle sine frø.

Eller er det sånn?

Det der med bien og blomsten er for så vidt korrekt, men faktum er at vårkålen ikke klarer å utvikle frø hos oss. I stedet utvikles det yngleknopper, blant annet noen hvite, avlange med små fine røtter.

Litt ut på forsommeren er hele morplanten visnet bort og tilbake ligger det små farløse ynglekorn som ligner på små hvetekorn – himmelhvete. Etter tørking kan disse spises og kornene har vært brukt som tilsetting i nødsbrød og lignende.

Slik vegetativ formering, som nærmest er en form for kloning eller jomfrufødsel, er en måte for en sørlig plante til å tilpasse seg et kjølig klima, der vekstsesongen er for kort til at det kan utvikles frø.

Vårkålen er som nevnt ikke særlig kjent hos oss. På Vestlandet er den mye mer aktet som vårplante. Hos oss finnes den mer spredt, og kanskje på steder der vi vanligvis ikke ferdes.

Selv har jeg sett tepper av vårkål nede i oreskogen langs Leira. Men den kan også stå som enkeltindivider hist og her blant hvitveis i bjørkelundene.

Vårkålen er medlem av soleiefamilien og kan sikkert bli tatt for å være en våryr smørblomst. De fleste medlemmene av soleiefamilien er giftige, men de første hjerteformede bladene til vårkålen kan spises rå eller kokt. Bladene, stilkene og knoppene har vært brukt som spinat, mens blomsterknoppene har vært brukt som erstatning for kapers. Bladene er rike på C-vitamin.

Vårkålens blader blir etter hvert giftige og det er nok greit å holde seg unna vårblomstene når man skal tilberede mat. Sånn for sikkerhets skyld. Navnet vårkål henspiller likevel på dens nytte som mat i tider da utvalget på super'n var dårligere eller økonomisk uoppnåelig.

I folkemedisinen har vårkålen vært brukt mot ubehagelige utvekster i endetarmen. Dette skyldes den såkalte signallæren, der likt skulle helbrede likt. Hjerteformede blader var bra mot hjertesykdommer og leverformede blader hjalp mot sykdommer i leveren. Vårkålens rotknoller ligner på hemoroider, og dermed effektivt mot slikt.

Plinius skrev i 50 e. Kr at svalene kunne kurere sine ungers blindhet ved å dryppe et par dråper med saft fra vårkålen i deres øyer.

Vårkålen er lett kjennelig på sine mange kronblader, men samtidig er vårkålen så variabel at den ene planta kan være svært ulik den andre. Den er også den eneste av de små soleiene med hele blader.

Artikkeltags