Heggen er både vakker og duftende noen dager i mai. Deretter blir den år om annet forhekset til en larvefabrikk. Foto: Rune Fjellvang

Omvendt andunge

Heggen må være det nærmeste du kommer motsatsen til den stygge andungen. For skjønnheten falmer fort hos sommerens budbærer.
Publisert
DEL

NATURSPEILET

«Poff» sa det og så var sommeren her. For meg er det heggen som danner overgangen fra vår til sommer. Heggeblomstringen betyr også at såkornet kan gå i bakken og at fisken begynner å bite.

Det er få planter som kan fylle maikveldene med en mer behagelig duft enn heggen. Nesten bedøvende og parfymeaktig.

Heggen tilhører kirsebærslekten og er dermed et medlem av rosefamilien. Dermed er fruktblomstringen i gang i løvskogen. Dette løvtreet er som skapt for romeriksjorda, da den elsker fuktig, næringsrik og basisk gjørme- og leirjord.

Heggen har sin plass i folketroen og den har lenge vært et spådomstre. Er det mange blomster på heggetreet, så blir det mye skogsbær. Hvis rogna blomstrer like etter heggen, blir kornet tidlig modent, og når heggen blomstrer er det visstnok varmt nok i jorda til å begynne å så.

Heggeblomstringen har også vært et kjent varsel om at flere av våre fiskearter begynner å bli skikkelig bitevillige.

Det siste stemmer i hvert fall, selv om fiskinga også er avhengig av litt andre faktorer.

Det sies forresten at heggekvister skal beskytte mot hekser, tyver og tordenvær.

Men ærlig talt; noen ganger tror jeg at virkeligheten er motsatt.

Det fantastisk vakre heggetreet mister nemlig fort sin skjønnhet etter blomstringen. I enkelte år minner heggetrærne mest om død, trolldom og hekseri.

Det er når treet angripes av heggspinnmøllen. Larvene til denne møllen spiser først opp hvert eneste blad på treet. Deretter spinnes treet inn i silkeaktige tråder og etterlater trærne som spøkelser.

Heldigvis overlever trærne disse angrepene, som forekommer ganske ofte.

Heggebær kan brukes både til saft, gelé, vin og likør, men bærene overlates stort sett til fuglene, som på den måten sprer treet til nye voksesteder. Bærene er bitre på smak.

Bortsett fra bærenes fruktkjøtt, inneholder alle delene av heggen stoffet amygdalin, som i kroppen kan spaltes til druesukker, benzaldehyd og blåsyre. Konsentrasjonen av blåsyre er imidlertid så lav at det ikke regnes som farlig å anvende hegg. Den bitre blåsyresmaken gjør også at man ikke blir fristet til å spise store mengder heggebær. Både når bærene kokes og tørkes, brytes amygdalinet ned til ufarlige forbindelser. Fruktkjøttet er ikke giftig.

Mest cyanid finner man i selve kjernen på steinen, men blåsyre er et stoff som brytes fort ned i kroppen, så sjansen for noen forgiftning er mikroskopisk.

Heggen er for øvrig et seigt treslag og egner seg godt til dreie- og sløydarbeider. Det påstås at de beste rivetindene kommer fra hegg. Og som ved er hegg omtrent like bra som bjørk.

Og skulle ikke heggen ennå ha kommet i blomst der du bor, er det bare å vente på noe godt. En pryd for øyet og en gave til nesen.

Artikkeltags