To eksemplarer av edelkreps fra undersøkelsene i vassdragsområdet Leira og Nitelva. Fortsatt finnes det livskraftige bestander, samtidig som man nå kartlegger hvor man kan reetablere bestander. Foto: Elveliv.no

Fortsatt liv i krepsen

En gang fantes den nesten over alt på Romerike. Nå sporer Utmarksavdelingen Akershus og Østfold opp restbestandene av edelkrepsen. Arten er sterkt truet, blant annet på grunn av krepsepest.
Publisert

En gang gikk det toglaster med levende edelkreps fra Aurskog-Høland til restauranter i Stockholm. I dag er det knapt nok krepser igjen til en enkelt koking til en håndfull hølendinger.

Utmarksavdelingen har de siste årene saumfart vassdragsområdene Leira og Nitelva, både for å finne gjenværende edelkrepsbestander, og vurdere områder hvor krepsen kan reetableres.

Krepsepest, som spres med en eggsporesopp, kommer fra Nord-Amerika og er dødelig for alle europeiske krepsearter.

Den ble første gang beskrevet i Europa rundt 1860.

De første utbruddene av krepsepest i Norge slo ut edelkreps i Veksa og Vrangselva i Eidskog i perioden 1971–1974.

De neste utbruddene kom i Glomma og Haldenvassdraget i henholdsvis 1987 og 1989, og førte til utryddelse av edelkrepsen over store deler av Østlandet.

Krepsebestandene ble deretter reetablert ved utsetting. Høsten 2004 ble imidlertid sykdommen på nytt påvist i Glomma ved Kongsvinger, og i juli 2005 i Haldenvassdraget, og begge vassdrag er fremdeles smitteerklært.

Ved alle utbrudd i Norge siden 1987 er smittekilden nordamerikansk signalkreps som ble innført til Sverige på 1960 tallet.

Alle områder som står i direkte kontakt med Øyeren må i dag anses som frie for kreps. Der Utmarksavdelingen har funnet kreps er ovenfor fosser der krepsen ikke kan ta seg opp, skal man tro deres ferske rapport fra edelkrepsundersøkelsene.

Siste års undersøkelse begynte i Nordbytjernet ved Jessheim, der det tidligere har vært kreps. Nå ble det ikke funnet noen.

Derimot fant man et par eksemplarer i Kverndalsbekken som renner ut av Nordbytjernet. Den renner videre ned i Tveia som har en livskraftig, men overfisket krepsebestand.

Nordbytjernet er blant vannene hvor reetablering av kreps er aktuelt.

I Leira ble det påvist kreps i 2018 i områdene overfor Kråkfossen, men bestanden beskrives som svært tynn. I Gjermåa er det forsøkt med reetablering av kreps, men det ble bare fanget et eksemplar under prøvefisket.

I Lørenskog er situasjonen langt bedre. Fortsatt er det en god krepsebestand i Langvannet og det samme sies om Fjellhamarelva hvor det ble prøvefisket ned til Kloppa.

Også Losbyelva og Ellingsrudelva har brukbare krepsebestander.

Kreps ble også fanget i Sør-Elvåga, Nord-Elvåga og Nordre Krokvann, mens det ikke ble påvist kreps i Mønevannet, Endtjern eller Svartdalstjern.

Undersøkelser i Nittedal har vist at man må oppstrøms Sagfossen i Hakadal for å finne kreps.

I andre vassdragsområder på Romerike er det i Børtervassdraget og Lyseren det er fangbare bestander av edelkreps.

Norge er et av få land i Europa som har igjen en livskraftig bestand av edelkreps. Viktigste krepseområder er Steinsfjorden, som er en del av Tyrifjorden, og Einafjorden på Toten. Her fanges det en del tonn kreps i året.

Viktige områder for krepsen i området rundt Romerike, er på Hadeland med Harestuvannet, Mylla og Gjerdingen som de mest kjente.

Edelkrepsen er det klart største krepsdyret i ferskvann i Norge og kan nå en lengde på 18 centimeter.


Artikkeltags