Rådyret er en kjent gjest for folk som bor nær skogen. Her er det mat å finne og vinterstid søker dyrene dit den er lettest å finne. Rådyrbestanden er i dag omtrent det halve av det den var tidlig på 1990-tallet. Det er bare et sunnhetstegn. Foto: Hallgeir B. Skjelstad

Rådyret er en kjent gjest for folk som bor nær skogen. Her er det mat å finne og vinterstid søker dyrene dit den er lettest å finne. Rådyrbestanden er i dag omtrent det halve av det den var tidlig på 1990-tallet. Det er bare et sunnhetstegn. Foto: Hallgeir B. Skjelstad

Rådyret – en ny art

Det går opp og ned i dyreverdenen. Snur vi kalenderen 100 år tilbake var Romerike fritt for ulv og bever. Og rådyret var en fersk innvandrer.
Publisert
DEL
Det går opp og ned i dyreverdenen. Snur vi kalenderen 100 år tilbake var Romerike fritt for ulv og bever. Og rådyret var en fersk innvandrer.

NATURSPEILET

Det kan være vanskelig å forstå at rådyret ikke fantes i Norge på 1800-tallet. I dag er det kanskje 150.000 av disse hjortedyrene her i landet.

Fellingsstatistikken for rådyr viser en art som etter en sakte bestandsvekst utover tidlig 1900-tallet, etter hvert får en formidabel økning fram mot år 1993

Så falt bestanden drastisk. Antall rådyr i Norge sank med 50–60 prosent i løpet av en 10-årsperiode.

Det var godt nytt for tulipanene i hagen og geitramsen i veikanten, og tujahekkene fikk stå mer i fred.

At rådyrstammen gikk så kraftig ned var imidlertid ikke noe tegn på at det sto bedrøvelig til i naturen.

Snarere tvert imot. Det var en periode altfor mange rådyr, både i Norge og i Sverige.

Mange hageeiere og kirkegårdsarbeidere hilste nedgangen med glede. Rådyrene søkte ikke inn i hagene og kirkegårdene fordi de følte seg trygge blant mennesker. Nei, det var matmangel som førte de aller fleste på jakt etter tulipaner og annet snadder.

Tendensen i Norge og Sverige var helt lik. I 2003 ble det felt 28.520 rådyr av jegere i Norge. Tallet for 1993 var 59.600.

I Sverige sank antall felte rådyr i samme perioden fra 400.000 til 150.000.

Når fellingsstatistikken for 2015 viser at det ble felt 27.700 rådyr i Norge den jaktsesongen, forteller dette at man nå har nådd et bestandstall som ser ut til å være i balanse.

At en bestand når til himmels er normalt for en art i ekspansjon.

NOEN lar seg skremme når antall felte dyr plutselig synker. Det er bare å se på antall elg som blir felt.

I jaktsesongen 2015–16 ble det felt 1196 elg i Akershus. I 1993–94 var tallet 1797.

Til sammenligning ble det felt 338 elg i Akershus i jaktsesongen 1960–61.

Ved å kikke på jaktstatistikken på rådyr, ser man at det var begynnelsen av 1990-tallet som faktisk var de helt unormale rådyrårene.

I 1982 ble det nemlig skutt kun 9791 rådyr i Norge. I 1972 var tallet 2781.

Og går vi tilbake til 1931 var fellingstallet på ynkelige 31 – fordelt på 8 rådyr i Akershus og 23 i Østfold.

På 1700-tallet var den skandinaviske rådyrstammen skutt fullstendig i filler, og bare noen få rådyr fantes i Skåne. Først etter 1850 begynte stammen å ta seg opp igjen. Likevel var det knapt et rådyr som hadde satt sine klauver på norsk jord da vi rundet 1900.

Med strenge vintrer var Norge aldri eslet til å bli det store rådyrlandet. Men med milde vintrer fra begynnelsen av 1970-tallet og utover, begynte vinteroverlevelsen å bli dramatisk bedre. Men det var en helt annen årsak til at antallet rådyr begynte å eksplodere utover på 1980-tallet – reveskabben.

Plutselig var det reven som fikk seg en voldsom knekk. Den lille midden gjorde mikkel til en sjelden gjest. Rådyrkalvene fikk være i fred og de vokste seg store. Det viste seg at det ikke var de store rovdyrene som var den alvorligste trusselen mot rådyrene, men reven.

Det svenske Lantbruksuniversitetet fant ut at reven tok opptil 80 prosent av alle nyfødte rådyrkalver i Sør-Sverige.

En annen ting som man merket seg i forbindelse med rådyrenes sterke tilbakegang, var at geitramsen blomstret tettere enn før. Geitrams er noe av det beste et rådyr vet, og i områder med veldig mye rådyr, var det knapt geitrams å se.

Artikkeltags