Jeg har tilbragt hundretalls timer med skisseblokk i selskap med krøtter på Totenåsen i sommer. Vel vitende at det innebærer en betydelig risiko å trå de nybakte mødrene for nær. Foto: Hallgeir B. Skjelstad

Jeg har tilbragt hundretalls timer med skisseblokk i selskap med krøtter på Totenåsen i sommer. Vel vitende at det innebærer en betydelig risiko å trå de nybakte mødrene for nær. Foto: Hallgeir B. Skjelstad

Farlige dyr

Kuer er ikke å spøke med.
Publisert
DEL
Kuer er ikke å spøke med.

NATURSPEILET

Det har vært en marerittsommer i åsene på mine trakter. Ei usedvanlig leken ulvetispe oppførte seg som en middels sportsfisker, og påførte flere hundre sauer og lam fordervelse og død før hun selv endte sine dager etter mange ukers klappjakt. Saueeiere med dyr i Hurdals-, Toten og Hadelandsåsene har hatt våkenetter i frykt for hva neste dag kunne bringe. Med den temperaturen som har vært, er det kanskje ikke til å undres at følelsene har overkjørt fornuften. Normalt sindige bønder har forlangt klima- og miljøvernministerens hode på et fat, fordi han reduserte uttaket av ulv sist vinter til en brøkdel av det planlagte.

Selv etter at det ble fastslått - like sikkert som i en hvilken som helst annen farskapssak, at dette dreide seg om en svenskfødt streifer, slik det i 19 av 20 tilfeller gjør - ble herjingene i sommer koblet til den reduserte ulvejakta i vinter.

I den grad det finnes en sammenheng, er den stikk motsatt: Jo færre ulverevirer det finnes i grensesona, desto større er sjansen for at en streifer østfra kommer inn i Norge og ut av ulvesona uten å møte verken sin skjebne i form at en brutal revirhevder eller en makesøkende partner.

Med andre ord - å ta ut dyr i ulvesona vil, i forhold til saueangrep på våre kanter, ikke bare være å pisse i buksa for å holde varmen, det er å pisse i andres bukse.

La det være helt klart: Jeg mener at ulv som herjer i saueflokker langt utenfor forvaltningssona skal felles så raskt det lar seg gjøre. Hvilket ikke behøver å bety veldig raskt, for i motsetning til det bånnfalske inntrykket som skapes fra Hedmark, om at ulven nærmest ligger på trappa hos folk og sikler i påvente av at det skal komme ut en mør liten skoleunge, er ulven en skygge i skogen som det kan være tilnærmet umulig å spore opp på barmark.

Men når også populistiske stortingskandidater med store ambisjoner og små kunnskaper kobler sommerens blodbad til vinterens krympede ulvejakt, bommer de totalt. Alt tyder på at ulven som til slutt ble skutt på Totenåsen for noen uker siden, befant seg langt inne i Sverige og utenfor norske jegeres rekkevidde sist vinter.

Den sørgelige sannhet er derfor at det ikke finnes noen kvikk-fiks løsning på dette problemet, ut over å sette det i perspektiv: De 300 sauene som denne ulven tok, er under halvparten av det som går med av helt andre årsaker rundt om i landet hver eneste dag hele beitesesongen igjennom. Kort sagt: Utmarksbeite krever mange titusener av dødsofre, helt uavhengig av våre små bestander av store rovdyr.

Fra flere ulike kilder har jeg også fått høre at reven skal ha gjort større innhogg i én eneste besetning på Toten i sommer, enn ulven har gjort i Hurdal. Uten at det har vakt videre oppmerksomhet i det offentlige rom. Er det fordi reven ikke gjør opp for seg gjennom erstatning for tapte dyr?

Jeg har tilbragt hundretalls timer på kveld og i helg i de samme åsene i sommer, i nær kontakt med beitedyr av tre slag, sauer, hester og storfe. Det har stort sett vært idyll – med ett unntak: Kuer, spesielt ammekuer med små kalver, som i motsetning til melkekuer ikke er vant med å bli håndtert av mennesker to ganger om dagen, er livsfarlige for folk som ikke har vett til å passe seg. Det har gått kaldt ned over ryggen, når jeg har vært vitne til at voksne i følge med unger som knapt har lært å gå, har oppsøkt krøtterflokkene for å se de søte kalvene på nært hold. Selv folk med hund i bånd utfordrer skjebnen på denne måten. At storfe invalidiserer eller dreper mennesker hvert eneste år, flere seinest de siste ukene, later ikke til å bekymre. Kuer er tross alt ikke rovdyr.

Artikkeltags