Upålitelig snøvarsler

Rogna skal ikke bære tungt to ganger i løpet av et år, sier noen. Andre lover mye snø når det er mye rognebær. Men kanskje var det forrige vinters minimale snømengde som nå får rogna til å bære store bærklaser?

Rogna skal ikke bære tungt to ganger i løpet av et år, sier noen. Andre lover mye snø når det er mye rognebær. Men kanskje var det forrige vinters minimale snømengde som nå får rogna til å bære store bærklaser?

– Høyt henger de og sure er de, sa reven. Men var det egentlig rognebærene reven siktet til? Og blir det mye snø nå som det bugner av rognebær?

DEL

Vi er ikke i tvil om at det er de rødoransje rognebærene som reven sikter til, selv om det opprinnelig var druene som reven okket seg over i Æsops fabler.

De fleste er nok enige med reven om at det finnes mer velsmakende bærsorter enn rognebæret. Likevel er rognebær ingen ukjent ingrediens i matvarer – først og fremst i form av gelé.

For min egen del har rogn med massevis av røde bær vært ensbetydende med at det blir mye snø til vinteren. For andre betyr mye rognebær det stikk motsatte.

Som så mange andre tresorter bærer rogna rikelig med avkom i år etter tørkesommeren i fjor.

En av fordelene med mye rognebær i en snørik vinter er at fuglene har rikelig med mat en stund.

Men Gud skal ha sagt at rogna bare skulle bære én byrde i året. Hvis den bar mye bær, skulle den slippe å bære mye snø. Svakheten er at dette gamle sagnet kanskje må ses den motsatte veien. For det er kanskje den foregående vinterens snøtyngde som avgjør om rogna skal bære mye eller lite bær om høsten?

En god rognebærblomstring skal ha varslet både god kornhøst og godt sildefiske.

At mye rognebær også skal gi mye epler er derimot noe som ikke er unaturlig. Rognebær er ikke noe bær, men en falsk frukt. Og den er i slekt med eplene. Lite rognebærkart gir krise for rognebærmøllen, som da søker seg på eplene i stedet.

Rogn er et svært villig tre. Den spirer og gror over alt. Til og med i greinsprekker, i stubber og mellom barken og veden på andre treslag kan rogna begynne å gro. Dette kalles gjerne for flogrogn.

I Vardø er rogna byens eneste tre og voktes seint og tidlig på festningen.

Rogn skyter raskt opp på hogstflater, der hare, elg, rådyr og mus kan kose seg med dette viktige næringstreet. Elgen mesker seg på rogn om vinteren, og på lysninger i skogen kan man se de iøynefallende nedgnagde rognetrærne. Med rikelig med elgbæsj innimellom.

Rognen er i norrøn mytologi helliget til guden Tor, og har alltid stått høyt i kurs i Norden. Treet hadde legene virkning, og som Tors tre, også et utmerket utgangspunkt for å produsere styrkedrikker for geitebukker.

I tillegg kunne man overføre slike vonde ting som tannverk til et rognetre.

Og slo man øl over røttene til rognetreet, kunne man unngå at Åsgårdsreien gjorde skade på juleølet.

VEDEN TIL rogna er hard, sterk og seig, men den råtner lett. Det heter seg at man ikke bør lage ski av rogn, da disse blir svært glatte og uten styring.

Gudrun Ulltveit nevner i boka «Ville bær» at dette er rene selvmordsski. Den som drepte seg på rogneski skulle ikke begraves på kirkegården. Vedkommende kom ei heller til himmelen.

Andre steder mente man at rogneski var helt topp, for de gikk av seg selv.

De bittersure bærene er ypperlige til å lage gelé og syltetøy av. Men det er en fordel å fryse bærene først, for da blir smaken mildere. Mange blander også epler i rognebærsyltetøyet for å bedre smaken.

Til gelé bør bærene ikke være alt for modne.

For dem som vil ha rognebærene flytende, er vin og likør et alternativ.

Og skulle du likevel velge å la bærene henge, tar trost og sidensvans gjerne hånd om restene.

Artikkeltags