Slåttemyra får stjernestatus

SLÅTTEKAREN: Med rein muskelkraft, sag, øks og ljå har Tor Øystein Olsen og hans venner klart å redde orkidérikdommen på Slåttemyra i Nittedal. Nå er naturreservatet gitt stjernestatus av Vitenskapmuseet i Trondheim.

SLÅTTEKAREN: Med rein muskelkraft, sag, øks og ljå har Tor Øystein Olsen og hans venner klart å redde orkidérikdommen på Slåttemyra i Nittedal. Nå er naturreservatet gitt stjernestatus av Vitenskapmuseet i Trondheim. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

De fleste naturreservatene på Romerike er bare én i massen. Slik er det ikke med Slåttemyra.

DEL

Trodde du naturreservater var ensbetydende med urørt natur? Da tar du feil. Det ligger nemlig mye svette bak Slåttemyra naturreservat i Nittedal, som er kåret til en av landets ti beste slåttemyrlokaliteter.

Myra er vernet fordi den har en svært artsrik orkidéflora og fordi den huser den sterkt truede orkidéarten myrflangre.

Det er Vitenskapsmuseet ved NTNU i Trondheim som nå har gått igjennom 613 registrerte slåttemyrlokaliteter i Sør-Norge, og man betegner myra som en stjernelokalitet som bør tas ekstra godt vare på.

Slåttemyra er eneste slåttemyr i lavlandet med slik status.

Unik kompetanse

Slåttemyra er en kalkrik myr og har vært brukt til høyslått gjennom flere hundre år. Slike myrer grodde igjen da høstslåtten opphørte.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er forvaltningsmyndighet for reservatet og har i mange år samarbeidet med botaniker og leder av Maridalens Venner, Tor Øystein Olsen.

Han har ledet skjøtselen og har gjennom nesten 20 år opparbeidet seg en unik kompetanse på området.

Fylkesmannens miljøvernavdeling har lenge vært klar over Slåttemyras høye naturverdier.

– Takket være Tor Øystein Olsens engasjement, arbeidsinnsats og kompetanse gjennom mange år, har vi i Nittedal et intakt slåttemyrlandskap som ellers i høy grad er i ferd med å forsvinne fra Norge, sier seniorrådgiver Øystein Røsok hos Fylkesmannen.

Skjøttes med ljå

At slåttemyrene forsvinner synes Røsok ikke er det minste rart.

– Nei, det er i høyeste grad forståelig når vi ser hvor stor arbeidsinnsats som kreves for å vedlikeholde et slikt landskap, sier han og forteller at myra må slås med ljå for å overleve.

I 1996 var Slåttemyra i ferd med å gro helt igjen, men allerede året etter ble det satt i gang et omfattende restaureringsarbeide slik at den unike myrfloraen ikke skulle gå tapt.

Verner i Marka

Seks nye naturreservater kan nå bli opprettet på Romerike.

Fylkesmannen starter nå opp en verneprosess etter naturmangfoldloven for 18 områder i Marka, hvorav seks stykker ligger i vestre delen av Romerike.

Alle områdene er tidligere blitt vurdert vernet som friluftslivsområder etter markaloven, men skal nå få et strengere vern for å sikre naturmangfoldet.

De områdene som nå ønskes vernet er 379 dekar i Glitrelia i Nittedal – rett ovenfor Glittreklinikken, 1.450 dekar for å utvide Karlshaugen naturreservat i Nittedal, 3.142 dekar i Lillomarka i grenseområdet mellom Nittedal og Oslo, 556 dekar rundt Prekestolen, Gjerdrums høyeste punkt, 1.201 dekar rundt Rudskampen i Nannestad og 2.902 dekar rundt Snellingsrøysa i Nannestad og Lunner.

Områdene har forskjellige naturtyper og er alle klassifisert som regionalt verdifulle. Snellingsrøysa er helt på grensa til å være viktig også sett i en nasjonal sammenheng.

Fristen for å komme med innspill i denne fasen av verneprosessen er satt til 4. april.

Artikkeltags