Traktkantarellene ser ikke spesielt gode ut, men det er de. Dessverre har mengden av traktkantareller vært heller mager denne høsten. Foto: Geir Egil Skog

Traktkantarellene ser ikke spesielt gode ut, men det er de. Dessverre har mengden av traktkantareller vært heller mager denne høsten. Foto: Geir Egil Skog

En delikat skrukke – men den vokser sammen med en livsfarlig «slektning»

– De der brune skrukkene er vel ikke mat? De ser jo ikke spiselige ut. – Jo, de er en lekkerbisken, svarer min venn.
Publisert
DEL
– De der brune skrukkene er vel ikke mat? De ser jo ikke spiselige ut. – Jo, de er en lekkerbisken, svarer min venn.
  • OBS! I papirutgaven av Romerikes Blad lørdag 29. september, står det at det knapt er mulig å forveksle den med giftig sopp. Imidlertid vokser traktkantarellen gjerne sammen med spiss giftslørsopp – en av de giftigste soppene som vokser naturlig i Norge. På grunn av dette har det i Norge skjedd at de to soppene er blitt forvekslet – selv om traktkantarell og spiss giftslørsopp har ganske forskjellige og distinkte trekk. Ved mistanke om inntak av spiss giftslørsopp må man straks forsøke å fremkalle brekning (oppkast) og oppsøke lege snarest. Artikkelen under er en oppdatert versjon!

Jeg er ingen soppekspert og kan med hånda på hjertet si at jeg knapt finner en eneste matsopp, selv når folk sier at det bugner av kremler og kantareller i skogen. Men så tråkker jeg da også på kantarellene, selv om de vokser på turstien min. Jeg tror det er gult høstløv.

Denne høsten har ikke vært av de beste for soppsankerne. Men noen finner sopp likevel.

– Du må ha øynene med deg, sier min venn. Vi er inne i granskogen ved Skedsmokorset.

– Her, roper han – og jeg ser. Men jeg ser ingenting. Så bøyer jeg meg ned på kne.

– Traktkantarellene er vanskelig å oppdage. Det nytter ikke å svime rundt i skogen på måfå. Den kan lett minne om vissent løv og råtnende vekster. Du må sette deg på huk og speide langs bakken og fingre i mosen, hører jeg.

Jeg kikker vel og lenge. Og nå ser jeg soppene. Ikke en, men kanskje hundre. De er nesten over alt. Brune med gule stilker. At jeg ikke så dem i stad?

– De der brune skrukkene er vel ikke mat? spør jeg.

– Jo, de er en lekkerbisken, svarer min venn.

Traktkantareller er populær sopp og man kan av og til få kjøpt dem hos grønnsakshandleren. Men den er en fin sopp å plukke også.

– Den er en venn i nøden. For finner du først en, så finner du alltid mange. Da er det bare å høste. Det kan bli så mange traktkantareller at folk bare kaller dem «trøttinger». Men i år har det vært langt mellom dem.

Jeg lærer at traktkantarellen er den perfekte soppen for tørking til vinterbruk. Men den er også ypperlig til gryteretter, supper og sauser, forteller min soppekspert.

Men slik har det faktisk ikke alltid vært. Selv om den er i slekt med kantarellen, og ofte kalles høstkantarell, var den ikke særlig benyttet før i de seinere år. I gammel sopplitteratur er den ikke omtalt som noe man spiser.

Vi har plukket en grei mengde da jeg oppdager at vi ikke er alene i den moserike barskogen. En elg står lenger borte og er tydeligvis ute i samme ærend som oss.

Jeg har lest at traktkantarellen er elgens favoritt. Dyrene i skogen mumser i seg store mengder med sopp. Ekorn og rådyr elsker steinsopp, og skogsneglene finner du ofte på kremlene. Og det fortelles at husdyrene blir helt yre når det blir sopp i skogen.

Min venn forteller at traktkantarell er en god og sikker sopp.

Den har imidlertid en «ond slektning».

Traktkantarellen vokser nemlig gjerne sammen med spiss giftslørsopp – en av de giftigste soppene som vokser naturlig i Norge. På grunn av dette har det i Norge skjedd at de to soppene er blitt forvekslet – selv om traktkantarell og spiss giftslørsopp har ganske forskjellige og distinkte trekk.

Traktkantarell forveksles iblant også med gul trompetkantarell, men det gjør jo ingenting, siden den er like god.

– Noe annet som er fint med traktkantarellene er at den nesten aldri er angrepet av mark. Og den er å finne til ut i november.

Vi har en knapp kilo hver da vi rusler på hjemvei. Enda var det en del igjen.

Og når vi først snakker om sopp: Sopp tilhører et eget rike i naturen og plasseres gjerne nærmere dyreriket enn planteriket. Og det meste av soppene lever under bakken. Det er bare når det skal produseres sporer at den stikker hodet opp av jorden. Til stor glede for alle dem som liker sopp.

Artikkeltags