(MittLillestrøm)

Ragna Rødahl var bare 25 år da hun ble mor for første gang. Sønnen Emilian kom til verden på sedvanlig vis på Ahus i Lørenskog i 2015.

Neste gang hun ble «mor», var da hun matchet med sin nye forlovede, Øystein Hvaal, på Tinder og fikk med hans to døtre som en bonus halvparten av tida.

Nå er barn nummer fire på vei, men Ragna og Øysteins første sammen.

Nå skal de få mine, dine og våre barn, to familier, til å bli til én.

En superlike

– Det gjør det mer komplisert, det gjør jo det. Et eksempel er pendleveien til Ski. Hans to døtre bor der halvparten av tida og går derfor i barnehage der, så det blir litt reisevei på dem fra Skedsmokorset. Men sånn er situasjonen og livet på en måte, man må bare gjøre det beste ut av det, sier Ragna.

Det startet som det så ofte gjør, med en match på Tinder. Hun hadde vært singel i noen år, etter at ekteskapet med Emilians far tok slutt, da Øystein ga henne en såkalt «superlike» på sjekkeappen.

– Jeg hadde hatt et ønske om å møte noen en stund, for jeg er veldig sosial av meg og glad i være sammen med folk generelt. Det å dele hverdagen med noen er utrolig fint, men fram til i fjor hadde det liksom ikke klaffet helt, forteller Ragna.

Sensommeren 2021 endret imidlertid alt seg, da tobarnsfaren fra Ski plutselig dukket opp på mobilen.

– Jeg har alltid vært veldig stolt av å sønnen min og tydelig overfor folk jeg har truffet om at han er en del av min pakke. Hvis det ikke har passet inn har det heller fått være. Thank you, next, ler Ragna.

På samme sted i livet

Øystein var bare 27 år da han traff fire år eldre Ragna for første gang. Han hadde likevel rukket å få to små jenter, og tatt utdannelse som kokk. Det var noe av det Ragna falt for.

– Jeg synes jo selvfølgelig at han var veldig kjekk, men det at han hadde to barn fra før av gjorde det kanskje enda mer interessant. Selv om han var litt yngre enn meg var vi på en måte på samme sted i livet, og begge to visste veldig godt hva det innebærer å ha små barn, sier hun.

Chatting ble til telefonsamtaler, og telefonsamtaler ble til møter. Det tok ikke lang tid før Ragna og Øystein ble et par, og deretter måtte barna presenteres for både bonusforeldre og nye søsken de aldri før hadde møtt

– Ting har gått fort, fortere enn vi kanskje hadde tenkt innimellom, men vi var nok veldig klare for å finne lykken begge to. Vi har likevel latt barna få bruke tid på å bli kjent med oss og hverandre, og erfaringen er vel at det er en både givende og krevende prosess, sier Ragna.

Et kontrastfylt liv

Han som hadde vært enebarn hele livet fikk to småsøsken, og hun som bare hadde opplevd å være storesøster ble helt plutselig også en lillesøster. Mamma og pappa fikk nye kjærester, i tillegg til mammaene og pappaene som bor andre steder.

– Det har vært en utfordring å samkjøre alle sammen, og det er det litt ennå også. Det kan gå en kule varmt i rekkehuset her på Skedsmokorset innimellom, men det tror jeg det kan i absolutt alle familier. Alt er selvfølgelig ikke fryd og gammen, men vi jobber sammen om dette hver dag, sier Ragna.

Denne uka er de fem personer samlet i det lille rekkehuset på Skedsmokorset. Neste uke er de bare to. Den nyetablerte familien har kommet fram til at det er den beste løsningen for dem.

– Vi er en stor familie den ene uka, og så plutselig bare to personer den andre, så vi lever på en måte et kontrastfylt liv. Vi hadde barna motsatt uke en liten periode helt i starten, men kom raskt fram til at den beste løsninga for oss er å ha dem her sammen. En ting er jo at ungene blir bedre kjent på den måten, og en annen ting er at jeg og Øystein får litt tid til å være bare oss også. Vi er fortsatt unge begge to, og for oss funker det best sånn, sier Ragna.

En baby som binder alle sammen

I september skal det foreløpig siste tilskuddet til familien ønskes velkommen. En liten lillebror eller lillesøster til de tre som i løpet av det siste året har blitt søsken.

Fem skal bli til seks, og to skal bli til tre.

– Vi ble nok gravide litt fortere enn vi hadde tenkt, men barnet er selvfølgelig ekstremt velkommen. Jeg tror det blir veldig fint å få en baby inn i gjengen, og på den måten skape et bånd som binder alle ungene våre sammen. Vi vet ikke om det blir en liten gutt eller jente ennå, men forhåpentligvis blir det en lillebror eller en lillesøster de andre kan glede seg å komme hjem til de ukene de er hos oss, sier Ragna.

Dagene er travle allerede, med jobb, skole, barnehage og aktiviteter. Ragna og Øystein er forberedt på at det ikke blir noe mindre travelt fra september av.

– Vi har valgt å reise minst mulig de ukene barna er hos oss, blant annet på grunn av pendleveien jentene har da. Vi har sagt at folk er velkomne til oss, men at vi i størst mulig grad ønsker å ta det med ro her. Ellers tenker jeg at det i stor grad handler om å gjøre det beste ut av ting og se det positive i alt.

– Vi er en aktiv familie med travle hverdager, men det er jo noe veldig fint med å få ta del i alt det ungene driver med også. Engasjement tenker jeg er utrolig viktig, og nå er vi så heldig at vi har mange å dele dette med, sier Ragna.

– Ingen lett oppgave

Pia Aursand er psykologspesialist på familievernkontoret i Homansbyen i Oslo. Hun jobber, i likhet med de andre terapeutene som er ansatt på de 50 familievernkontorene som finnes i Norge, med alle type problemer som kan oppstå i familier hvor det bor barn – også samkjøring av parforhold og foreldreskap med mine, dine og våre barn.

– Dette er ingen lett oppgave nødvendigvis, og de vi møter på familievernkontorene er selvfølgelig de som strever med å få dette til på en god måte. Klassikeren er at de voksne er veldig forelsket, og så tenker man at barna vil være like begeistret. Det er fort gjort å miste litt av syne at barna ikke nødvendigvis er særlig begeistret, verken for ny partner, eller for ny familie, sier Aursand.

Hun forteller at barnas behov først og fremst er trygge bånd til foreldrene sine.

– Nye partnere kan innebære en følelse av at oppmerksomheten barnet får fra sin forelder blir litt truet, i tillegg til at barn ofte kan kjenne på at den nye partneren er en trussel med tanke på den andre forelderen som er inne i bildet også. Hvis barnet leker og har det hyggelig med mamma eller pappas nye partner, kan de ofte kjenne på en dårlig samvittighet overfor den andre forelderen, sier Aursand.

Hun understreker imidlertid at mange familier får til en samkjøring av nye familiekonstellasjoner uten problemer, og at det er familiene som strever som ofte kommer til familievernkontorene. Psykologspesialisten har imidlertid flere tips til å få prosessen til å gå så smertefritt som mulig, enten man opplever at det går på skinner eller ikke:

1. Husk på at det er vi voksne som er forelsket. Det er ikke barnet som har valgt ny partner, og det kan derfor ikke forventes å være like begeistret. Ta det rolig, gi barnet tid, og nærm dere forsiktig. De største problemene oppstår gjerne når foreldre går for fort fram.

2. Bruk god tid! Nye partnere kan med fordel bo fra hverandre en stund og være kjærester i den uken/de dagene man ikke har barna. Dyrk gjerne forholdet en god stund før man tar neste steg.

3. Informer den andre forelderen. Det er viktig at den andre forelderen vet at man er i nytt forhold og planlegger å introdusere ny partner for barnet – før introduksjonen skjer. Ellers kan barnet bli usikker på om den andre forelderen vet om mamma eller pappas nye kjæreste og hvordan den tåler det, noe som kan føre til stor usikkerhet for barnet. Å være åpen og ærlig med den andre forelderen handler ikke om dens behov for kontroll, men om barnets behov for å føle seg trygg.

4. Som ny partner må man finne sin plass i forhold til barna. Man skal ikke være en forelder, det har barna allerede, og man skal ikke være en kompis, men noe midt i mellom. Man må antakelig forhandle litt om rollen sin, både med barnets forelder og barnet selv. Hvor mye er det greit at du som partner setter grenser og hvor mye skal du delta i en oppdragerfunksjon. Kalibrer det litt sammen innad i parforholdet, men lytt også til barnet og hva det synes er ålreit og ikke.

5. Snakk pent om den andre forelderen! Pass på ikke å kritisere den andre forelderen så barnet hører det. Vis at du respekter den andre forelderen, og husk at det ikke er noen konkurranse om å være en bedre forelder enn den andre.

6. Husk alenetid. Som partner er det viktig at du gir barnet rom til å ha alenetid med foreldrene sine. Husk at barnet ikke har valgt deg, det er det partneren din som har gjort, så gi barnet tid.

7. Oppsøk gjerne et familievernkontor i nærheten av deg hvis dere som familie synes dette er vanskelig. Her kan man prate om de vanskelighetene som oppstår, og terapeutene snakker både med foreldre, bonusforeldre og barn både sammen og hver for seg.

Aursand har også snakket mye om temaet, og tar opp flere problemstillinger og kommer med flere råd i Familievernets nye podkast «Hvordan går det hjemme?».