Takk til Berit R. Ruud, som i RB spør «når får vi fastlege?». Fastlegeordningen som ble innført i 2001, ga hver innbygger rett til en fast allmennlege. At det har vært et stort gode for hver enkelt av oss og for samfunnet som helhet er forskningen tydelig på. Kontinuitet i forholdet mellom lege og pasient gir større opplevd tilfredshet for begge parter. Det gir bedre forebygging, mer omfattende behandling, mindre dobbeltbehandling og redusert dødelighet blant eldre pasienter. Fastlegeordningen har også bidratt til færre spesialistbesøk, sykehusinnleggelser og legevaktbesøk.

Alvorlig krise

Når de siste tallene viser at 175.000 mennesker står uten fastlege er det en alvorlig krise. På Romerike er det ikke akutt krise i mange kommuner ennå, men det kan snu seg raskt. Årsakene er flere, men den viktigste er at arbeidsbelastningen for fastlegene har blitt altfor høy. De har for mange oppgaver å utføre og de har for mange pasienter på listene sine. Jeg skal være den første til å innrømme at utfordringene har vokst over år, også da Høyre satt i regjering. Likevel tok vi grep ved å evaluere både fastlegeordningen og ordningen med legevakt. For to år siden, rett før pandemien, ble legene, kommunene og vår regjering enige om en forpliktende handlingsplan. Den vil sørge for flere fastleger og bedre betingelser for dem som velger fastlegeyrket. Vi forpliktet oss til en kraftig økonomisk styrking over flere år, og fra 2020 til 2022 har vi tilført ordningen nær 1,2 milliarder. Planen har også tiltak for å senke den økonomiske risikoen for leger som skal bygge opp fastlegepraksis, øke antallet som utdanner seg til fastlege og utvikle bedre måter å organisere legevaktarbeidet på. Handlingsplanen handler også om hvordan avlaste fastlegene for oppgaver som ikke har med pasientbehandling å gjøre og forbedre arbeidsdelingen og samarbeidet med sykehusene.

Løper fra løftene

Helseminister Ingvild Kjerkol lovte i valgkampen at ordningen skulle reddes med penger. Mye mer penger. Dessverre er Arbeiderpartiet best på å «bruke penger» når de ikke sitter i regjering, men når de får makt og mulighet, løper de vekk fra løftene. Det skjer samtidig som stadig flere pasienter mister fastlegen og situasjonen har gått fra vondt til verre. I stedet for å forsterke innsatsen på de tiltakene som legene, kommunene og staten er enige om i handlingsplanen, kommer det uklare signaler fra helseministeren om veien videre.

Nye utredninger settes i gang, selv om det foreligger helt ferske evalueringer og utredninger. Det er vanskelig å forstå hva mer regjeringen trenger å vite. Regjeringen snakker også om at flere leger bør bli kommunalt ansatte, selv om vi vet at de aller fleste legene ønsker å være selvstendig næringsdrivende som i dag. Det har også vist seg som det mest effektive. Kommuneoverlege Guro Leiting i Fredrikstad kommune sa i en debatt vi deltok i under Arendalsuka at dersom alle fastlegene i hennes kommune skulle vært ansatt kommunalt, måtte hun doble antall stillinger - fra 80 til 160!

Forstår skuffelsen

Arbeiderpartiet lovet en redningsaksjon for fastlegeordningen. Jeg forstår skuffelsen vi nå hører fra pasienter og fastleger, når det viste seg at en ny utredning var redningsaksjonen. Høyre mener regjeringen har et særskilt ansvar for å følge opp handlingsplanen sammen med legene og kommunene. Samtidig som regjeringen utreder og utreder, må den sette fart på tiltakene vi alle er enige om at vil virke. Tålmodigheten brister og tilliten er strukket til det ytterste. Og når fastlegene mister troen, mister vi pasienter fastlegen.

Tone W. Trøen, leder av Stortingets helse- og omsorgskomite (H)