I Norge ligger det i overveiende grad til rette for utstrakt bruk av ytringsfriheten i arbeidslivet. Likevel regjerer ufriheten. Derfor må vi som samfunn jobbe med ytringskulturen i arbeidslivet.

Vi i APF ønsker velkommen Ytringsfrihetskommisjonens rapport og har nylig levert vårt høringssvar som handler mer spesifikt om kapittel 15, Ytringsfrihet i arbeidslivet.

Kommisjonen skriver at den har fått innspill om at arbeidslivet er et felt med store variasjoner og utfordringer. Det er overraskende og forstemmende for oss hvor dårlig stilt den opplevde ytringsfriheten faktisk er for vanlige ansatte i norske bedrifter og i offentlig tjeneste. Derfor er vi i APF svært fornøyd med at kommisjonen har definert dette inn under sitt mandat, selv om dette ikke eksplisitt er uttalt i oppdraget fra departementet.

Legger bånd på seg

Flere undersøkelser, eksempler og innspill gitt til kommisjonen tilsier at mange arbeidstakere og fagpersoner legger bånd på seg eller helt lar være å delta i den offentlige debatten i kraft av sitt arbeid. Det har vært en negativ utvikling de siste årene. I dag er det en stor usikkerhet om hvor grensen for lojaliteten til arbeidsplassen går og hva man som ansatt står fritt til å mene og ytre. Kunnskapen finnes, men vi mener den må ut i hverdagen på landets arbeidsplasser. En bedre ytringskultur blant folk i arbeid er selvsagt og helt grunnleggende for en god samfunnsutvikling. Kommisjonens arbeid har avslørt at status er svært utilfredsstillende. Kunnskap og bevissthet må til.

Vi mener dette er arbeidsgivers ansvar. Særlig må partene i arbeidslivet, KS, Staten, NHO og LO, ta tak i kommisjonens funn og legge fram en tydelig, felles strategiplan for å sikre vår mest grunnleggende frihet, og gjennom dette bidra til samfunnskritisk forståelse av demokratiets vilkår, også på norske arbeidsplasser.

Selvsensur

Vi i APF er overrasket over selvsensurens sterke posisjon blant norske arbeidstakere. Norske ansatte er svært lojale mot ledere og arbeidsplass, men frykter også represalier. Tre av ti ansatte mener at spillerommet for selv å diskutere faglige spørsmål bør være begrenset. Bare halvparten mener at rommet bør være bredt for å diskutere forhold ved egen arbeidsplass og å uttrykke egne meninger om jobben i offentligheten.

Fra medienes perspektiv er det urovekkende at nesten halvparten av offentlig ansatte og fire av ti i privat sektor har arbeidsavtaler som begrenser ytringsfriheten. Mange opplever at ledelsen hindrer dem fra å delta i det offentlige ordskiftet og mange føler seg ikke i posisjon til å svare fritt hvis journalister spør. Særlig skal dette være følbart i offentlig sektor.

Viktig innsikt

Som en organisasjon for journalister og redaktører, må vi uttrykke overraskelse og uro over disse funnene. For når så mange kvier seg for å delta, dele og bidra, og være kilder i journalistikken, går storsamfunnet åpenbart glipp av viktige debatter og viktig innsikt.

Kommisjonen oppsummerer dette godt: «Hvis dette ytringsrommet ikke brukes, går samfunnet glipp av viktig informasjon, faglig begrunnede synspunkter og verdifulle erfaringer».

Nina Hanssen, leder og Lars West Johnsen, nestleder i Arbeiderbevegelsens Presseforbund (APF)