Med den høye prisveksten har mange opplevd at lønna har blitt mindre verdt. Arbeidstakerne må få sin del av kaka og hele laget må få et godt og rettferdig lønnsoppgjør – ikke bare toppledere.

Et viktig prinsipp i den norske måten å forhandle lønn på – det vi kaller frontfagsmodellen – er at folk flest skal ha like stor lønnsvekst uavhengig av hvilken del av arbeidslivet de jobber i. Slik sikrer vi en jevn fordeling av verdiskapingen til kapital og arbeidskraft.

Likevel ser vi at enkelte har blitt hengende etter. De med lavest lønn har gjennom flere år hatt en lavere lønnsvekst enn prisveksten. Det er en utvikling som ikke kan fortsette.

Bekymret for de lavtlønte

Familiene med lavest inntekt er de som rammes hardest av prisveksten og den økte utryggheten om egen økonomi. Selv om alle merker at handlekurven, drivstoff og strømregningene har blitt dyrere, så bruker husholdningene med lavest inntekt en stadig større del av inntekten sin på mat, strøm og andre nødvendigheter.

LO har lenge vært bekymret for de med aller lavest lønn, hvor lønna ikke har holdt tritt med prisene.

Mange av de som tjener aller dårligst er heller ikke medlemmer i en fagforening. Det betyr at de ikke omfattes av en tariffavtale. Dermed drar de ikke nytte av lavlønnstilleggene som LO og forbundene krever i lønnsforhandlingene.

LO tar ansvar

Det er ingen andre enn LO som tar ansvaret med å løfte de laveste lønningene. Hvert eneste år presser vi på motvillige arbeidsgivere om å prioritere lav- og likelønn. Hvert eneste år møter vi motstand. Vi vet at lavlønnstilleggene virker. Tall fra SSB bekrefter at de som tjente aller minst faktisk fikk en høyere lønnsvekst enn de ellers ville fått, takket være gode lavlønnstillegg.

De med lavest lønn blir hengende stadig lengre etter, mens andre forsyner seg godt av bedriftenes kasser. Toppledere har fått en kraftig lønnsøkning de siste årene. Mens vanlige industriarbeidere og kommuneansatte i fjor fikk en lønnsøkning på mellom 3,5 prosent og 3,7 prosent, økte lønna for administrerende direktører i privat sektor opp mot 21,3 prosent.

Et enkelt regnestykke: 21,3 prosent av en lønn på 1 000.000 er betraktelig mer en 3,5 prosent av en lønn på 400.000 kroner.

Umoralsk lederlønn

Det er umoralsk og provoserende. Vi kan ikke ha det sånn at noen enkeltgrupper ser seg tjent med å stikke av fra resten på denne måten. Våre medlemmer viser ansvar hvert eneste år. Da er det et problem at topplederne bevilger seg enorme lønnsøkninger som i enkelte tilfeller er i hundretusenkronersklassen.

LO krever mer rettferdig fordeling av verdiskapingen. Fagbevegelsen tar ansvar og krever ikke mer enn det vi mener arbeidslivet og samfunnet tåler. Da er det direkte uansvarlig av arbeidsgiverne å gjøre det stikk motsatte.

Årets lønnsoppgjør må gi uttelling for vanlige arbeidsfolk. Det er de som drar lasset, og derfor er det også de som må få uttelling i lønnsoppgjøret.

Torbjørn Ness, LOs Regionleder i Oslo og Akershus