I en kronikk i Forsvarets Forum har forfatterne atter en gang satt fokus på manglende oppfølgninger av Forsvarets veteraner som søker kompensasjon (erstatning). Veteraner føler det som en stor og langdryg kamp for å få den erstatningen de har krav på og gir ofte opp i prosessens gang. Justisminister Emilie Enger Mehl sa før valget nå i år at hun var bekymret for at urimelige krav til erstatning skulle gjøre det vanskelig å oppsøke hjelp. Ifølge henne kunne det ta opp til ni år for en veteran å få ferdigbehandlet saken sin i Statens Pensjonskasse og NAV.

Den store lotterikampen

Mange veteraner som har kjempet kampen for sine rettigheter over år med positive og negative meldinger i prosessens gang føler seg nå totalt sviktet og mange har gitt opp. Denne kampen krever sterk helse og god økonomi som disse veteraner ofte ikke har. Disse statlige institusjonenes saksbehandling viser en sendrektighet som ofte oppleves for veteranene som usikker, urettferdig og minner ofte om et lotterispill. Forsvaret, som har overlatt «sitt ansvar» til andre, har utpekt disse etatene til å ta seg av erstatningsordningene for veteraner uten hell.

Veteransaken må frem i lyset

Vi mener dette er en uverdig utvikling hvor blant annet over 70 prosent av Afghanistan veteranene, som opplever psykiske vansker, ikke søker helsehjelp. Mange ser for seg en lang prosess for å få erstatning og helseoppfølging for sine skader og søker heller "ikke hjelp". Denne utviklingen opplever også veteraner fra andre misjoner, slik som FN operasjoner i ulike land. "Ikke hjelp" kan i verste fall kan føre til at veteraner velger å avslutte sitt liv. En av grunnene er at staten med sine byråkratiske grep forsinker prosessene med helseoppfølgninger samt erstatninger som igjen daglig forsterker helseplagene. Det var vel aldri meningen, eller? Veteranarbeidet i Forsvaret, Statens Pensjonskasse og NAV har i lange tider ligget på etterskudd uten den nødvendige prioriteringen og kompetansen. Da er det bra at veteraner som Geir Olav Stamnes sammen med kronikkforfatterne bringer saken atter en gang frem i lyset.

Fiendtlig veteranpolitikk

Riktig nok har Forsvaret gjennom Forsvarsdepartementet alliert seg med flere departementer, forsøkt å løse disse utfordringen rent politisk med en felles Veteranplan, senere en oppfølgingsplan. Men, det virker mer som det bare var en plan, enn mål og mening. Intensjonen var kanskje å smuldre opp ansvaret ved å fordele det til flere. Dette er en kjent metode for ikke å ta ansvar. Stortingets ombudsmann for forsvaret har blitt gitt større mandat, men man føler vel at dette ikke gir makt nok til å rette på den store urett som våre veteraner har blitt gitt. Vi ser at med disse feilgrep, at erfaringer fra flere land som har gjort tilsvarende, at byråkratiet har blitt tyngre for den enkelte veteran og til tider fiendtlig.

Veteranadministrasjon

Etter mange år som frivillig i det nasjonale og internasjonale veteranarbeidet kan vi konstatere at de land som har lyktes best er de som har etablert en egen Veteranadministrasjon som ligger hos Statsministerens kontor. De har lyktes med å skape sin egen integritet både med hensyn til erstatningsordninger, ivaretagelse av veteranenes rettigheter, anonymitet og behandlingsregimer uten påvirkning fra sin tidligere arbeidsgiver, nemlig Forsvaret. En slik Veteranadministrasjon i Norge må bestå av både politisk, militært, helse og juridisk personell, samt, representanter for pårørende grupper og veteranenes organisasjoner. Den må ha kraft og myndighet og skal arbeide interdepartementalt og koordinere løsninger på alle disse utfordringene som veteranene, pårørende og alle de frivillige organisasjonene står ovenfor.

Ny veteranpolitikk, NÅ!

Nå må de nye politiske kreftene komme på banen og forstå de uløste problemene veteranene sliter med og som forverres daglig. Selv de oppfølgingsplanene og påtvingende kommunale veteran planer blir vist frem før de fleste havner i en skrivebordsskuff på et kommunalt kontor. Om man nå ikke går seriøst igjennom tidligere feil og subjektive avgjørelser fra Forsvaret og tar læring fra internasjonalt veteranarbeid, er vi tilbake der vi var for mange tiår siden; Til skade for kommende generasjoner av veteraner og pårørende. En total ny veteranpolitikk trengs !

Nei, la oss etablere en egen Veteranadministrasjon, med en ny veteranpolitikk, med en kompetent stab for å koordinere oppfølgningen. Det ville spare veteraner og samfunnet for mye, både økonomisk og sosialt. Ikke minst vil det forsterke Forsvarets naturlige gjøremål som vi alle veteraner er så stolt av.