Lisbeth Andresen

Snuoperasjon med Rune Rudberg

Mandag til fredag våkner foreldrene av at Øivind Luis Svindal Granås (17) smeller med ytterdøra. Det er musikk i deres ører. Rune Rudberg og elektronikk er viktig på sønnens vei tilbake til seg selv.
Publisert

Slik deler du abonnementet ditt med andre i din husstand! 

05.48 går 17-åringen ut døra hjemme i Gan, setter seg på sykkelen og gjør unna 800 meter til bussholdeplassen på få minutter. Slik har det vært fem dager i uka i snart et år. Han skal på jobb, eller arbeidspraksis, er det visst. Foreldrene Sonja Svindal Granås og Finn Granås har fått til en avtale med firmaet Akershus Elektro på egenhånd. Målet er fagbrev i elektro. Ikke en eneste dag har han kommet for sent. Han får ikke lønn eller offentlig støtte, men han får så mye annet – Luis stortrives på arbeidsplassen og ser på innsatsen som en langsiktig investering. Mye positivt skjer i livet hans om dagen. Året før var situasjonene ganske annerledes. For ikke å snakke om mai 2014.

17. mai 2014 ble Luis Granås plutselig rammet av alvorlig sykdom på Fedrelandet i Fet.

17. mai 2014 ble Luis Granås plutselig rammet av alvorlig sykdom på Fedrelandet i Fet. Foto:

Kollapset i 17.mai-toget

17. mai 2014. Det gikk et festtog gjennom landet. For Luis startet den fantastiske forsommerdagen med 10. klassefrokost på Østersund ungdomsskole, så spilte han paradetromme i Fet skolekorps da barnetoget marsjerte fra Fet kirke til Fedrelandet. Fedrelandet var plassen for Fet kommunes fellesarrangement i anledning Grunnlovsjubileet. Innbyggere fra alle kommunens bygder og skolekretser var invitert. Sola skinte, korps og elever marsjerte inn på kunstgressbanen i tur og orden, stilte seg opp foran scene og festkledd publikum.

– Du kan sette fra deg tromma, sa dirigenten til Luis da han så 15-åringen sjangle. Neste melodi på programmet var nasjonalsangen. Luis plasserte paradetromma varsomt på bakken før han selv falt om og ble liggende. Væskemangel i varmen, tenkte mamma Sonja som stod i nærhet sammen med korpset.

Det var ikke væskemangel. Med lav puls og delvis bevisst, ble Luis fraktet til Ahus, men sendt hjem samme kveld. Han var ikke frisk. Nytt enda kraftigere anfall to dager seinere. Bevisstløs.

Igjen svært lav puls nede i 30 og hallusinasjoner. Da Øivind Luis våknet, hadde han delvis mistet førlighet i venstre side, klarte ikke snakke forståelig og kjente ikke igjen sine nærmeste. Diagnosen «Autoimmun Encefalitt – akutt hjernebetennelse» ble stilt etter utallige undersøkelser og evaluering. Autoimmunitet betegner en tilstand hvor immunsystemet, utover å ivareta normale og livsviktige funksjoner, også angriper kroppens normale vev.

Måtte lære å gå og snakke på nytt

På Ahus måtte Luis lære å gå og snakke på nytt. Mamma Sonja ble hos ham dag og natt, i egen seng på Ahus.

– Rehabiliteringen kan nærmest sammenlignes med den som må til etter slag, når det meste må hentes tilbake. Jeg var en trassig mor som truet Luis opp av senga, forteller Sonja.

Etter en tid stabiliserte situasjonen seg og Luis fikk endelig helgepermisjon fra sykehuset. Han var glad for å være hjemme, men han kjente ikke igjen huset, rommet sitt eller øvrige familie og venner. Følte seg likevel bra og prøvde å hente tilbake kjennskap. En kamerat og hans far, som er gode venner av familien, savnet han og kom for å hilse på. Men før de fikk hilst, så endret tilstanden til Luis seg kritisk og han gikk igjen inn i en delvis bevisstløs tilstand med svært lav puls. 113 ble tilkalt og Luftambulansen landet utenfor huset etter cirka fire minutter. Så raskt snudde en veldig god framgang til veldig kritisk situasjonen. Livet er sårt.

Mange å takke

"«Vi forsto vel egentlig ikke alvoret før en stund etterpå. Nå står videregående for tur, så vi krysser fingrene for et godt og mer «normalt» liv for alle etter hvert».

Teksten er et utdrag fra leserinnlegget «Dagen etter alt snudde» i RB 25. august 2014. Foreldrene ønsket å takke alle som bidro med hjelp og støtte da Luis ble syk og støtten og forståelsen de opplevde i tiden etterpå. Det var noen tusen mennesker på Fedrelandet da sykdommen rammet. Ikke alle fikk med seg det som skjedde der og da, men hørte om hendelsen seinere. Foreldrene ville fortelle at Luis var på bedringens vei. I tillegg var RB med da Luis, mamma og pappa overrakte månedens rose til ambulansearbeider Jan Arne Ottem. Ottem var på 17. maiarrangementet i privat regi da Luis segnet om og passet på Luis helt til ambulansen kom. Etter den artikkelen, ble også den kvinnelige sykepleieren som hjalp til funnet. Ann-Mari Gustavsson fikk da også en takkebukett overlevert av Luis.

Perfeksjonist

Luis er perfeksjonist når det kommer til musikk. Allerede som 12-åring spilte han sammen med de voksne i Fet Janitsjar, i band og gikk videre til fylkesmønstringen i UKM. Seks år ble tilbakelagt i Fet Skolekorps også. Selv om Luis etter halvannen uke med opptrening klarte å gå igjen, var det å spille trommer utenkelig for hovedpersonen selv. Venstrearmen spilte ikke på lag, ei heller var motorikken generelt god. Det ble felt mange tårer, når han sa «jeg kommer aldri til å klare å spille trommer igjen». Men han måtte trene seg opp igjen, fikk han beskjed om. Korpsvenner tok med en nærmest lydløs øvingspad til ham på sykehuset i beste mening. Tromme, tromme – finne takta, men trommestikka i venstre hånd var ikke samarbeidsvillig. Følelsen av ikke å mestre, gjorde Luis svært frustrert og han mistet troen på seg selv. Det er her Rune Rudberg er blitt en viktig brikke i ungguttens liv. Det kommer vi tilbake til.

Luis ble på Ahus i fire uker. Noen «tilbakeslag» har det vært etter det. Han fullførte det første året på videregående, men livet var ikke «normalt». Han fant seg aldri helt til rette. Formen var ikke bra, hukommelsen, arbeidsminnet, balansen og motorikken var kraftig redusert. Luis hadde fått en spesiell tøff livserfaring, som endret han og medførte frustrasjon og oppgitthet. I alle år har han egentlig vært glad for å gå på skole, men det blir tungt når en ikke føler en passer inn og mestrer. Nå ville han ikke gjøre noe – bare sitte på rommet sitt.

- Jeg kommer aldri til å spille trommer igjen

 – Jeg kommer aldri til å spille trommer igjen, sa han motløst. I ettertid ser foreldrene at skolestart i august var for tett på den mest akutte sykdomsperioden. Men alternativet var å ikke gjøre noe. Luis skulle ikke begynne i andre klasse på videregående, det var helt klart. Noe måtte han gjøre. Men hva?

På gutterommet lager Øyvind Luis egenkomponert musikk.

På gutterommet lager Øyvind Luis egenkomponert musikk. Foto:

– Vi så at Luis måtte i jobb for å finne noe han kunne trives med. Praktiske ting mestrer han veldig godt. Vi kontaktet NAV, som var svært positive, men mulighetene er veldig begrenset når man er under 18 år. Jobb får du ikke uten utdanning og utdanning passet ikke nå. Luis var også for ung for arbeidspraksis i ordinær virksomhet og for ung for det norske systemet. Men dette handler om å være med i samfunnet, eller å ikke være med i samfunnet. Så fort kan du falle av lasset i velstandssamfunnet vårt. Vi forsto at vi måtte ordne et opplegg privat, som kanskje NAV kunne støtte opp, forteller Finn.

Elektro ble løsningen

Hvem hadde anledning til å bidra over «denne kneika»? Hvem kunne Sonja og Finn kontakte for å få til en avtale? Fred Ekre, daglig leder og medeier i Akershus Elektro, ble løsningen. Han gikk på grunnskolen sammen med mamma Sonja i ni år.

– Vi hadde nok ikke tatt inn Luis dersom jeg ikke kjente Sonja fra før, og det er fordi Luis var så ung da han begynte her og han hadde ingen bakgrunn med elektronikk. Alt vi gjør med Luis må vi gjøre fra bunn av. Vi har unge på arbeidstrening fra tid til annen, men dette er spesielt, en særstilling. Luis kommer til å være hos oss i tre til fire år til, sier Ekre.

Utdanner man seg til elektriker er normalt utdanningsløp to år på skole og to år i lære. Målet med arbeidstreningen til Luis er fagbrev uten tradisjonelt opplegg på skole. Fred Ekre mener det er mulig dersom opplæringen tilrettelegges og skreddersys, kanskje ved at Luis konsentrerer seg om ett og ett fag om gangen.

- Det var som om han hadde sittet bak de trommene bestandig

Nok et gammelt bekjentskap ble kontaktet i håp om hjelp til at Luis skulle finne tilbake gleden og motivasjon med musikk. Luis fikk jo stadig høre at han var et talent, tenkte foreldrene. Pappaen til Finn jobbet sammen med pappaen til Rune Rudberg da de var barn, Finn og Rune lekte sammen. I tillegg hadde Finn og Sonja bilsportteam med Rune på 1990-tallet og mye omgang dengang. Kunne Rune Rudberg hjelpe dem?

– Ja, ja, alle foreldre tror barna er verdensmestere, tenkte jeg da Sonja og Finn spurte om Luis kunne spille litt med meg, sier Rune Rudberg.

Øyvind Luis er innom øvingslokalet til Rune Rudberg i Spydeberg.

Øyvind Luis er innom øvingslokalet til Rune Rudberg i Spydeberg. Foto:

Lydprøve på Torget pub på Jessheim 30. desember i fjor ble en viktig prøve på flere måter. Luis imponerte.

– Det var som om han hadde sittet bak de trommene bestandig. De fleste ramler i vei og skal vise alt de kan, Luis hadde det på plass allerede da. Det var spot on. Det handler om disiplin, man skal spille det man skal – og til Luis kan jeg bare gi noen tegn, og han forstår, sier Rune.

- Du har god tid, Luis. Du er ung

Det ble en lydprøve til i Drammenshallen i januar, og den andre helgen i februar spilte Luis trommer på et par av låtene da Rune Rudberg Band spilte for fullsatt dansesal på Storefjell hotell. Kun de første låtene, for Luis er ikke gammel nok til å komme inn på stedene har fått prøve seg sammen Rune Rudberg Band.

På et kjøpesenter i Sverige var det ingen aldersgrense, og Luis skulle få prøve seg i andre økta fordi det da som oftest er litt færre folk foran scenen. Ikke den dagen. Luis spilte, det gikk fint.

Rune Rudberg mener Luis gjør klokt i å være åpen for ulike sjangere.

– De fleste på den alderen spiller black metal, og den sjangeren er ikke like lett å leve av, sier musikeren som har holdt på i 36 år. Rudberg startet i band ti år før han slo gjennom med «Ut Mot Havet». I begynnelsen av juni slipper han ny country-cd. Luis har en framtid som musiker, mener han.

– Det er enklere å bygge opp noe når man synger og spiller gitar enn trommer, men det gjelder å komme bort i de rette folkene. Følg med på nett, om managere og andre søker etter trommeslager. Jeg var 17 år da jeg startet. Ofte handler det litt om tilfeldigheter, hvem man møter – være på rett plass til rett tid. Du har god tid, Luis. Du er ung. Det gjelder å være å være open minded, ha fokus på at det er gøy å spille, sier Rune.

Kygo inspirerer

– Kan jeg få fem autografer til gutta på jobben?, spør Luis.

– Klart det. Når du besøker meg på gamlehjemmet, kommer de andre gamlingene til å spørre deg om autografen din. Da er du stor popstjerne. Musikk er musikk, og man trenger alltid noen til å holde takten, sier Rune.

Luis lyser opp. Pop, rock, danseband, black metal. I det siste har han laget musikk på mac-en også. Inspirasjon til denne musikken er blant andre Kygo. Endelig er musikk viktig i livet hans igjen og han har stort ønske om å spille i et ambisiøst pop/rockband. Taktene han tidligere gjorde med venstre hånd, flyttet han til høyre. Men Ahus har gitt klar beskjed om at dette igjen skal trenes opp på venstre og flyttes tilbake.

– Jeg sitter alltid og trommer i lunsjen på jobben, og ellers når jeg ikke har noe å gjøre, sier Luis som fyller 18. 1. juni.

– Da blir han gammel nok til å spille på steder med 18-årsgrense, sier Rudberg.

Har aldri kommet for sent

Hus 12 i prosjektet Grefsen stasjon i Oslo. Luis er med kollegene som legger opp elektriske anlegg i det som skal bli cirka 1.000 nye hjem i hovedstaden. Akershus Elektro har vunnet anbudsrundene så langt, nye runder blokk for blokk. Firmaet har cirka 60 ansatte og har holdt det gående i to tiår. 20-års jubileet skal feires med tur til Tromsø. For ti år siden reiste de på jubileumstur i motsatt retning – til Roma.

Luis passerte de første testene på arbeidstreningsplassen med glans, og han har noe svært få unge har, ifølge Ekre.

– Alle som er her i arbeidspraksis av ulike årsaker må passere en test der vi sjekker om de fungerer sammen med de andre i gruppa, for det er viktig. I tillegg er det viktig at de viser at de er motivert. Mangel på motivasjon er et problem blant ungdom i dag. Altfor mange venter at ting skal legges i fanget på dem. Luis tar tak og står på, reiser med bussen hver dag rett før klokka 6 og er hjemme først litt etter klokka 17. Han har aldri kommet for sent, og slikt blir lagt merke til av NAV og i praksis, sier han.

Foreldrene til Øyvind Luis iverksatte da det viste seg at videregående fungerte dårlig etter at sykdommen rammet, og da var gamle kjente gode å ha. Fred Ekre (t.h.) i Akershus Elektro tilbyr Øyvind Luis arbeidstrening.

Foreldrene til Øyvind Luis iverksatte da det viste seg at videregående fungerte dårlig etter at sykdommen rammet, og da var gamle kjente gode å ha. Fred Ekre (t.h.) i Akershus Elektro tilbyr Øyvind Luis arbeidstrening. Foto:

I slutten av mai skal løpet for Luis' vei videre legges. Da møtes opplæringskontor, NAV, foreldre og arbeidsgiver for å legge planer i fellesskap.

– I situasjoner som dette nytter det ikke gjøre noe halvveis. Opplegget trenger stabilitet, sier Fred Ekre.

Familien Svindal Granås utsetter aldri viktige og store ting, det ble de igjen påminnet sommeren 2014. Få dager etter at Luis endelig ble utskrevet fra Ahus, kom nok en travel og innholdsrik dag for familien, 20. juni. Finn og Sonja ble besteforeldre for første gang og de ventet 35 gjester til feiring av deres sølvbryllupsdag.

– Jeg rakk å møte overlegen på avdelingen til Luis og overvære fødselen til barnebarnet på samme sykehusbesøk det døgnet. Så sant vi er hjemme fra sykehuset, blir det selskap, svarte jeg dem som ringte for å spørre om ståa, sier Sonja og ler. Latter og godt humør er viktig når livet butter.

Spiller fotball igjen

Luis følges fortsatt opp på Ahus.

– For ett års tid siden hadde jeg ikke trodd at kom til å gå så bra som det gjør nå. Men for et par måneder siden var det som om Luis kom tilbake, begynte å leve igjen. Glimtet i øynene er tilbake og han har lyst til å gjøre ting, begynt å spille fotball i Fet IL til og med. Det gjelder å dyrke det som er positivt, sier Sonja.

Perioden på Ahus i 2014 husker Luis lite av. Nå er han på full fart tilbake til et velfungerende liv.

Perioden på Ahus i 2014 husker Luis lite av. Nå er han på full fart tilbake til et velfungerende liv. Foto:

– Rune har vært til stor hjelp for meg, og så trives jeg på jobben. Miljøet er bra og elektronikk interessant, sier Luis.

Luis husker ikke hva som skjedde 17. mai 2014. Ikke husker han noe særlig fra perioden på Ahus heller. Han trives ikke så godt når foreldrene forteller. Øivind Luis vil videre. Og han er på god vei.

Artikkeltags