Kommune- og fylkestingsvalget for 2023 er gjennomført og avsluttet. Denne gangen var selve valget den 11. 9. Denne datoen har risset seg inn i hukommelsen og gir oss minner om en grusom terrorhandling i nyere tid. 9-11 var starten på redsel og frykt for terrorhandlinger og en ny «krigføring» i moderne tid. 9-11 gjør at tankene går tilbake til USA og de to tårnene som falt og tok mange med seg inn i døden. I tillegg til de 19 kaprerne, døde 2977 personer i terrorangrepet. Det har gått 22 år.

22 år som har vist oss at demokratiet blir angrepet gang på gang, både innenfra og utenfra. I forkant av vårt valg var det en glede å gå igjennom Lillestrøm stasjon etter trening på Sats tidlig om morgenen. Det vanket ulike flyers og aviser fra partiene, sjokolade og kaffe ble villig vekk delt ut og alle lokalpolitikerne ville ha vår stemme. På trappa ved dagens slutt kunne det ligge en rød rose sammen med dette partiets fanesaker, og ved gjennomgang av det utdelte materialet, var det svært vanskelig ikke å være enig med alle i noe.

Jeg skulle ønske alle valgløftene ble innfridd, at alle eldre og gamle fikk det bedre, at de som sliter for å få endene til å møtes, får mer å rutte med, og at politikerne kan bruke tiden sin på politikk. I etterkant av valget har tankene igjen gått til USA. Nå har også vi hatt problemer med gjennomføring av opptelling. Ulike problemer har oppstått med opptellingen og de digitale løsningene har delvis fungert, og dobbelttelling har vært nødvendig. Noen har ikke vært valgbare og mandatfordeling har tatt tid i enkelte kommuner bl.a. pga. rot og kluss.

Det kan ikke være tvil om at fokus mangler hos mange av våre folkevalgte. Om vi ser til høyre eller venstre, så er det temaer av ikke-politisk art som har stort fokus. Den tillitserklæring det er å være folkevalgt, det å representere oss andre i de aller viktigste eksistensielle spørsmål, bør skjerpe fokuset. Før valget var det flere rikspolitikere som gikk, og flere som Økokrim vurderer gransking av og som blir avkrevd svar av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Fire dager etter kommune- og fylkestingsvalget fortalte selveste Erna Solberg om at hennes mann Sindre har bedrevet omfattende aksjehandel mens hun var statsminister. Det er alarmerende, og det var med vantro vi hørte Erna Solbergs pressekonferanse; hun snakket om løgn, bedrag, inhabilitet og mulig innsidehandel foretatt fra statsministerboligen gjennom åtte år.

Denne siste saken er ikke avgjort, og hva det ender med, vites ikke. Men at denne saken også skader tilliten til politikk og politikerne er utvilsomt. De tillitsbrudd som nå er avdekket, overskygger det de folkevalgte skal bruke tiden på – nemlig politikk. Nå skrives det om ministre som ikke går på sommerfesten pga. klining på den forrige sommerfesten – og om ektefeller som tilsynelatende har tiet om daglige aksjekjøp og vært uærlige. Det er ingen grunn til skadefryd, eller å godte seg over andres feil for å styrke egen politisk overbevisning, dette er bare trist.

Men det er grunn til å minne om at dette er skolerte, dyktige folk som lever på toppen av samfunnshierarkiet. Det er grunn til å minne om at folk som ikke har disse mulighetene, og som av ulike årsaker lever på trygd, blir straffet hvis de krysser feil på et skjema til Nav. Er du arbeidsledig og mottar trygd, og er så uheldig å rote med meldekortene, kommer staten raskt på banen for å få inn pengene og straffe enkeltindividet. Er du uføretrygdet og ektefellen får bonus av et eller annet slag, blir trygden raskt avkortet. Ansvaret her er hos den trygdede selv, basert på tillit.

Politikerne har bestemt at enkeltindividet skal ha full oversikt over husholdningsbudsjettet, mens de selv, med alle tenkelige tilgjengelige ressurser kan høres med at de ikke visste og ikke forsto. Det er prisverdig at pressen avdekker og omtaler skandalene på toppen. De skal og bør omtales med bred penn. Avsløringene styrker tilliten til pressen – pressen skal avsløre når makt og posisjon misbrukes. Jeg håper også at avsløringene vekker politikerne og får dem til å luke i egne bed.

Det er nærmest amerikanske tilstander nå både når det gjelder selve valget og i forhold til enkeltpersoner. La oss ikke komme så langt at riksrett, tiltalebeslutninger og valg av fengsel dominerer omtaler av politikerne. Nå må tillit gjenoppbygges og da må politikerne innfri det de lover og ha fokus.