Leserinnlegg
I en artikkel om parkeringsavgiften for de kommunalt ansatte i Lillestrøm uttalte ordfører Jørgen Vik (Ap) følgende: «Beslutningen er et tydelig signal om å endre reisevanene. Dette vil kunne bidra til å dreie over til kollektivreiser og vil være med på å bremse klimaendringene og få ned utslippene».
Tror du selv på det du sier, Jørgen Vik?
Jeg skal ikke mene noe om kommunalt ansatte må betale parkeringsavgift eller ikke, men jeg forbeholder meg retten til å mene noe om argumentet som brukes. «bremse klimaendringene og få ned utslippene»? Mon det, på grunn av at kommunalt ansatte slutter å kjøre bil?
Jeg mener det er på tide at kommunene i større grad begynner å fokusere på hvordan vi skal kunne leve med klimaendringene, være seg mildere eller kaldere klima. Det heter klimatilpasning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb) utarbeidet for mange år siden veilederen «Klimahjelperen». Det er en veileder som sier mye om hva kommunene må gjøre for å ivareta samfunnssikkerhet og klimatilpasning. Det står f.eks. noe så fornuftig som at: «Klimatilpasning er nødvendig for å gjøre samfunnet mer robust. Hvis vi ikke forbereder oss, vil klimaendringene få store konsekvenser for samfunnets sårbarhet og kritiske samfunnsfunksjoner».
At ordførerens uttalelse kobles til det å ta miljøhensyn gjør det også enda mer forvirrende. Miljø, lokalt som globalt handler om å redusere (her kan vi virkelig snakke om å hindre) forurensing, på land, i havet og til luft, ta vare på naturmangfold, unngå å rasere natur, men ikke minst være opptatt av bomiljøet der innbyggerne i Lillestrøm og andre kommuner lever sine liv. Her tenker jeg spesielt på støyforurensing.
Støy oppleves forskjellig, med nyere forskning viser at ufrivillig støy over lang tid fører til kronisk stress, søvnproblemer og psykiske plager. Når vi vet at opptil 100 mennesker dør i Norge hvert år på grunn av støy, er det tid for å ta støy på langt større alvor. Jeg skulle ønske jeg snart kunne lese en uttalelse fra ordførere som Jørgen Vik og andre hvor de setter sine innbyggeres miljø i sentrum for politikken, ikke det globale klimaet.