De nye regionale planene skulle vedtas av dette fylkestinget, blant annet for å rydde opp i at de gjeldende regionale planene ikke alltid treffer like godt på dagens utfordringer. Så har prosessen knyttet til oppløsning av Viken gjort at endelig vedtak har blitt skjøvet over til de nye fylkestingene for nygamle Østfold, Akershus og Buskerud som etableres etter lokalvalget til høsten. I praksis betyr det trolig vedtak i beste fall en gang i 2024. Forsinkelsen gjør det mer krevende å nå bærekraftsmålene i tide.

Ikke vetorett

For Akershus sin del kan det ta lenger tid, siden det er uavklart hva som skjer med gjeldende Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Oslo har ikke vært enig i at Akershus skal vedta en egen plan for areal og mobilitet, som skal avløse den gjeldende planen, men mener Oslo fortsatt bør ha et avgjørende ord med i laget for hvor man skal bygge og bo i Akershus. I Viken og Akershus synes de fleste at det holder med tett rådslagning, men at Oslo tross alt ikke kan ha vetorett når det gjelder utviklingen i Akershus. Så er likevel stort sett både kommuner, næringsliv og andre aktører i Akershus opptatt av et godt samarbeid med Oslo. Regionen må åpenbart sees i sammenheng. Så har enda ikke fylkestinget sett forslaget til nye regionale planer, og vi må regne med mange runder, også med Oslo, før endelig vedtak.

Selvforsyning

Samfunnet står oppe i en rekke omfattende utfordringer ved siden av natur- og klimakrisen. Internasjonal uro gjør også at det er økt behov for større grad av nasjonal selvforsyning, særlig av matvarer, men også annen forsyningssikkerhet bør sees på. Samlet kan det innebære svekket beredskap, trygghet og velferd i årene fremover, så det er avgjørende at fylkeskommunen tar i bruk det handlingsrommet vi har for å legge til rette for best mulige liv for innbyggerne våre. For å lykkes er det viktigere enn noen gang å arbeide med samfunnsutfordringer på tvers av kommuner og offentlige forvaltningsnivåer, sammen med de ulike delene av sivilsamfunnet. Utfordringene med Oslofjorden er også et klart eksempel på at et regionalt forpliktende samarbeid er nødvendig.

De kommende regionale planene bør dermed støtte opp under forsterkede ambisjoner for fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle, slik at vi enda mer effektivt kan understøtte samfunnsmålene både for de som lever i dag og i et generasjonsperspektiv. Hvis et knapt flertall i et kommunestyre vedtar å svekke fremtidsmulighetene til befolkningen i regionen, så bør faktisk fylkeskommunen sette ned foten.

Allmenningens tragedie

Det som ofte utspiller seg er allmenningens tragedie. At ingen gjør det som er nødvendig for å sikre selv sine egne langsiktige interesser, men gjør det som oppleves rasjonelt i lys av at man ikke tror de andre heller tenker på helheten. Da trengs den instansen som faktisk tenker helhet, skaper konstruktive samarbeid, og som kan stoppe de som tar fra andre.

I lys av naturkrisen, men også for å ta nødvendige tiltak for å møte klimakrisen og oppnå øvrige bærekraftmål, så er det åpenbart at vi generelt trenger en stram arealpolitikk, som helst bør være naturpositiv. Det gjør det også lettere å legge til rette for at flere får enklere liv, og hvor mer er innenfor gå- og sykleavstand, og hvor flere får et bedre kollektivtilbud. Gjennom å slik støtte opp under bærekraftmålene gir vi også innbyggerne i kommunene større sjanse til å oppleve velferd, trygghet og valgfrihet i fremtiden.

Lite grønt

Så er det likevel flere utfordringer når det bygges tett i kommunesentre og knutepunkt. Det er en tendens til at en del slike områder fremstår som lite menneskevennlige, og dominert av asfalt, betong og trafikk, og med lite grønt og med mangelfulle møteplasser utendørs. I tillegg opplever vi et stadig mer utfordrende boligmarked, og hvor særlig folk med middels og lave inntekter opplever det som krevende å få råd til boliger i mange av områdene hvor vi legger til rette for at det bygges. Begge deler er nok først og fremst kommunenes ansvar. Så har likevel fylkeskommunen et sterkt medansvar, ut over det som mest er nasjonal politikk. Jeg forventer at kommende regionale planer gjør mer for å sikre at fortetting i knutepunkt og sentrumsområder blir mer menneskevennlig, og at livskvalitet i seg selv er et tydelig styringsmål. Som et ledd i det må også sosial boligbygging høyere på dagsorden.

Øyvind Solum (MDG), fylkestingsrepresentant i Viken fylkeskommune