Det finnes mennesker som ikke evner å tenke selv, tenke rasjonelt. De lar seg styre av empati og av mennesker i posisjon og med autoritet.

Det er ikke galt å ha følelser og ville redde en verden i krise, mennesker i nød, tvert imot.

Det er ikke galt å støtte seg til kunnskap, faglige autoriteter, tvert imot.

Hva er det da som er galt?

Det finnes faktisk mennesker som vet å utnytte sin posisjon for å oppnå personlige fordeler / gevinst og som i prosessen ikke bare unnlater å høre på faglige autoriteter men skaper sin egen faglige autoritet for å nå frem med sin politikk.

Dette har skjedd med den klimapolitikk som er skapt for å bekjempe klimaendringer. At det er en umulig oppgave underslås / kamufleres.

Det gjelder konkret FN politikeres etablering av IPCC – Intergovernmental Panel on Climate Change – Klimapanelet. Egentlig en norsk og en svensk politiker på posisjon i FN-systemet.

Det gjelder norske politikeres etablering av stiftelsen Cicero, institutt for klimapolitikk / klimaforskning. Det vitenskapelige alibiet.

Lignende konstruksjoner finner man i andre land knyttet til FN-systemet.

Parisavtalen står sentralt. Den burde sikre at alle deltar, det har imidlertid ikke skjedd.

Dette har menneskene latt skje!