«Stemningen kan snu både en og to ganger til før valget»

VALGEKSPERT: Svein Tore Marthinsen.

VALGEKSPERT: Svein Tore Marthinsen.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

SpaltistStemningen. Den kan fort skifte. Fra god, via nøytral til dårlig. Eller rett til dårlig. Og tilbake til god igjen. Stemningen hjemme. Stemningen på jobben. Stemningen blant velgerne skifter også. Om enn ikke alltid fort og ofte, så inntreffer det av og til stemningsskifter som snur opp på vårt politiske landskap.

EF-stemningen på starten av 70-tallet gjorde mange partiløse og bidro til å bane vei for nykommerne SV og Frp. Stemningen splittet også Venstre, løftet KrF, og senket både Ap og Høyre. Høyrebølgen på starten av 80-tallet sendte Høyre opp til nivåer partiet aldri hadde hatt etter krigen. Mens innvandringsstemningen mot slutten av samme tiår sikret Frp en solid plass blant de etablerte.

EU-stemningen på starten av 90-tallet ga Sp sitt livs beste valgresultat. Verdistemningen noen år senere, sendte KrF til himmels. Himmelferden varte i fem år. Velgerne ga også Ap klar beskjed like etter årtusenskiftet om at stemningen var laber for partiets høyredreining – det gjorde partiet ugjenkjennelig. Dette ga rom for kraftig SV-vekst, samt en solid borgerlig seier i 2001.

En seier som fire år senere var snudd til tap. En historisk rødgrønn allianse vant i stedet fram. Men stemningen for de rødgrønne skiftet, og det meste pekte i retning av at de ville tape ved neste korsvei. Men finanskrisen, og Stoltenberg-regjeringens håndtering av denne, snudde stemningen til gjenvalg i 2009.

I 2013 var det imidlertid slett ikke stemning for mer rødgrønt, og de borgerlige vant klart. Frp kom inn i regjering for første gang. Den gode, blå stemningen holdt seg bra ett års tid. Inntil statsbudsjettet, og elendig kommunikasjon om dette, snudde stemningen høsten 2014. Ap føyk til værs, og partiet hadde på denne tiden i fjor nivåer inne som vi må helt tilbake til gullalderen under Einar Gerhardsen for å finne maken til.

Det så ut som Jonas Gahr Støre kunne spasere seg fram til en enkel seier i 2017. Flyktningkrisen snudde stemningen, men ikke med en gang. For i fjor sommer og fram mot lokalvalget i september, mens vi kunne skue hjerteskjærende scener fra Middelhavet hver eneste dag, var det en stemning for dugnad, for å ta imot og hjelpe det vi kunne. Regjeringspartiene Høyre og Frp gikk begge på en valgsmell, Ap og Sp gjorde det godt, og MDG seilte fram på en liten grønn bølge. Noe som bl.a. ga dem mandater i samtlige kommunestyrer på Romerike.

Det skjedde noe med den liberale stemningen i oktober og november. Asylsøkere strømmet til landet vårt i en takt vi aldri har sett før. Oppmerksomheten endret karakter i mer praktisk retning: Hva gjør vi med asylsøkerne? Hvor skal de bo? Hvor mange bør vi egentlig ta imot i kommunen vår? Hva vil det koste oss? Restriktivitet vant fram, og Frp seilte opp over sitt valgnivå fra 2013. Et stortingsvalg i dag ville gitt ny borgerlig seier. Og Akershus-benken ville, partimessig sett, vært omtrent som i dag.

Når partiene nå skal i gang med å nominere sine kandidater til stortingsvalget neste år, så gjør de det i visshet om at stemningen kan snu en gang eller to til før valget. Det vil gi noen politisk engasjerte mennesker, også her på Romerike, noen overraskende sjanser til å komme inn på Stortinget. Stemningsskifter vil også kunne gi andre en stor nedtur.

Det så ut som Jonas Gahr Støre kunne spasere seg fram til en enkel seier i 2017. Flyktningkrisen snudde stemningen, men ikke med en gang.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags