Det råder babelsk forvirring i rovdyrpolitikken.

I oktober 2014 sa Klima- og miljødepartementet at regjeringen skulle legge fram sak for Stortinget om bestandsmål for ulv og ulvesonen i 2015. Vi har fulgt prosessen nøye, og vært i informasjonsmøte i departementet i november 2014. Det ble fulgt opp med høringsinnspill i saken i desember 2014. Etter dette har departementet vært vanskelig å få i dialog. Nå forstår vi bedre, da det nylig ble publisert i media at «Regjeringa har kasta korta».

Dokumentet som skulle ligge til grunn for Stortingets vurdering, «faggrunnlaget» som var utarbeidet, er kritisert og underkjent av de fleste parter som bærer belastningene. Så står vi der da, med en uforutsigbar situasjon i spørsmålet om et videre bestandsmål for ulv og ulvesona. Hvordan regjering og storting har tenkt å håndtere dette framover, sies det ingen ting om.

Men vi kan jo håpe at partiene på Stortinget tar ansvar og får utarbeidet et forlik som tar hensyn til en rettskraftig dom i Oslo namsrett i 2001 om at Norge ikke er forpliktet til å ha en egen bestand av ulv. Da trenger vi vel heller ingen ulvesone.