«Jeg gruer meg til å begynne på skolen, mamma. Der må jeg sitte stille hele tiden.»

Femåringen tar en liten pust i bakken på en av våre skogsturer. Han elsker å utforske skogen i nærområdet og full av energi hopper han rundt som en fuglehund i jakta. Innimellom blir han stående, kanskje er det en kvist som er litt ekstra spennende som må utforskes, eller utsikten er ekstra fin akkurat der. Da kommer tankene, og selv om det er over ett år til ennå, tenker han mye på det å skulle bli skolegutt.

«Skole er gøy», oppmuntrer jeg. «Der lærer du å lese og skrive».

«Men det kan jeg jo!» Energibunten er allerede på vei ut på stien igjen, og toppen som er turens mål, er ikke langt unna.

Nå er det min tur til å bli tankefull. Gutten har jo delvis rett. Han må nok finne seg i å sitte stille i time etter time på skolen, og lesing og skriving er han allerede i full gang med å lære seg. Jeg tenker i mitt stille sinn at han kanskje kan ha rett i at det kan bli kjedelig, at det kan bli utfordrende for ham å sitte så mye i ro på en hard stol og høre om ting han kan fra før.

«Du kan spille fotball i friminuttene», roper jeg etter ham.

«Yes!», hører jeg i det fjerne, han er fornøyd med mitt siste innspill, skole høres plutselig gøy ut igjen, og han er tilbake i det bekymringsløse nuet.

Vi vet at mye stillesitting på skole og arbeid kan føre til helseproblemer. Svært mange av oss har problemer med rygg eller nakke, eller har såkalt musearm som følge av mye statisk arbeid. Økte krav til effektivitet fører til at vi sjeldnere tar oss tid til å strekke på beina i løpet av arbeidsdagen, og vi løser de fleste oppgaver via pc eller telefon.

Paradoksalt nok er det nå stort sett bare røykerne blant oss som med jevne mellomrom kommer seg opp av kontorstolen og ut i frisk luft i løpet av arbeidsdagen.

i år har Helsedirektoratet for første gang et eget punkt om stillesitting i sine råd om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet.

Anbefalingene for voksne er minst 150 minutter med moderat fysisk aktivitet per uke. «Følger man anbefalingene, øker man mulighetene for god helse og minsker risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og diabetes», sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Knut-Inge Klepp.

Fornøyd bestiger minstemann toppen av Bjønnåsen, fremdeles full av energi, i motsetning til meg, som begynner å merke kroppens reaksjon på 200 meter stigning i ulendt terreng.

Norge er ikke skapt for å sitte på ræva, står det på t-skjorta han har på seg. Vi deler en flaske vann og han spør om det er greit å si «ræva» på skolen. Jeg svarer at det sikkert er greit, men helt sikker er jeg jo ikke. Verden har forhåpentligvis gått framover siden mora hans satt stille på skolebenken, da bakenden ikke skulle snakkes om og vi aller nødigst fikk lov til å kalle den «pompen».