Slapp av og vær snill!

Den er ikke så moderne adventstjerna hjemme hos oss. Men den vekker mange gode følelser.

Den er ikke så moderne adventstjerna hjemme hos oss. Men den vekker mange gode følelser.

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det skjer i disse dager at alle løper rundt og leter etter noe de kan kjøpe. Det har gått ut en befaling fra handelsstanden. Alle drar av sted for å forberede julen: Kjøpe julegaver, julepynt, julelys, julestrømper, julegodteri, julegensere og julemat.

Men det er vel ikke slik Juleevangeliet lyder? Hvor ble det av englenes ord til gjeterne på marken? «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket ...» – ordene Maria gjemte i sitt hjerte da gjeterne fant henne, Josef og Jesusbarnet etter at englene igjen hadde steget opp til himmelen – skal vi tro Juleevangeliet.

Julestemning er noe vi har inni oss. Den kan være både god og dårlig. Jula er den tiden alle tilsynelatende er omgitt av noen de er glad i. Men det er ikke alltid sånn. For mange har året vi snart har bak oss, brakt med seg et tap av noen man pleier å feire julen sammen med. Man kan ha mistet et kjært familiemedlem. Man kan ha opplevd samlivsbrudd både som par, men ikke minst som barn av noen som har gått hver til sitt.

Da er det viktig å ha overskudd til å takle de vanskelige følelsene – inni seg selv og hos dem man har rundt seg. Det får man neppe av å bruke energien på innkjøp og overstadig pynting med det nyeste innen juledekor.

Den er ikke så moderne adventstjerna hjemme hos oss. Men den vekker mange gode følelser. Den er prikk lik den foreldrene mine har hjemme og som jeg har sett i adventstida nesten hele livet. Dessuten er den kjøpt inn av min kjære, som liker den.

Jeg skal innrømme at jeg har tenkt: Den gamle stjerna – burde vi ikke bytte den ut med noe mer fancy? En ting er at resten av huset er totalt fritt for børstet stål og jordfargede vegger. Men stjerna er jo liksom et ansikt utad.

Det har blitt med tanken – heldigvis. Her om dagen kjente jeg at jeg er ordentlig glad i både stjerna og gubben, for det er også han som henger den opp.

I stedet for å bruke altfor mye tid, energi og penger på å lage julestemning i rommene rundt oss – kanskje man skulle bruke mer tid på å tenke: Tenke over hvilke små gjenstander som gir den gode følelsen og hvorfor. Det kan være en gammel nisse, en gammel julekule, eller en gave som har betydd noe spesielt.

Eller man kan bruke den til å se menneskene rundt seg. Alle har vi vårt å stri med. Jeg kjenner ingen som i det virkelige liv har en jul slik man ser den i TV-reklamen.

Må man nødvendigvis «holde maska» og late som om alt er idyll, fordi det er jul? Kanskje skal man tillate seg å si at man er ensom og lei seg. At man forventer noe av sine nærmeste, som kanskje ikke ser det, eller ser det, men ikke tar seg tid til å ta det inn over seg?

Man lærer barna at de skal være snille til jul. Det gjelder voksne også. Alle vet at det ikke handler om dyre gaver. Jula er ikke minst tilgivelsens tid. Å tilgi noen krever mer enn gavekjøp. For å være snill må man forstå de man har rundt seg og akseptere dem slik som de er.

Denne Signert-kommentaren er skrevet på oppfordring fra en leser som kjente seg godt igjen i en Signert jeg skrev i 2014 og ba meg følge den opp nå i førjulstida.

Signerten fra 2014 kan du lese her:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags