«Så er de snart borte. Men da kan jeg si: Takk for å ha gitt meg gode minner!»

Jeg skal nyte hver bit!

Jeg skal nyte hver bit!

DEL

MeningerDet er alltid trist når noe man liker veldig godt forsvinner. Men jeg har tenkt å nyte favoritten til fulle så lenge boksen med Lohengrin varer.

Det noen av de siste Lohengrin som er produsert hvis ikke Mondelez, som selger sjokolade i Norge med det gamle merkenavnet Freia, skulle ombestemme seg. Produksjonen har opphørt. Sjokoladene jeg fikk tak i, har holdbarhet til august i år. Da er nok boksen tom og siste bit av den mørke fristelsen med romkrem inni, har smeltet på tungen. Den arkitekdesignede spesialiteten rakk å bli 108 år.

Arkitekten Henrik Bull ga Lohengrin den spesielle formen. Han tegnet også Nationaltheatret i Oslo hvor den ble solgt første gang i 1911. Freia hadde enerett på sjokolade i teateret og den ble laget i forbindelse med premieren på Richard Wagners opera Lohengrin.

Da var den eksklusiv. Det er også de siste eksemplarene som står på bordet hjemme. Som en antikk vase: Gammel, men søt og med vakre former. Sjokoladen ble kåret til et norsk kulturminne i 2009. Men i motsetning til en vase, varer den ikke evig.

Lohengrin er sjokoladen som norske barn, foreldre, besteforeldre og oldeforeldre har vokst opp med. Tapet av den, vekker følelser langt ut over tapet av smaken. Det hamstres Lohengrin og gruppa Lohengrins venner på Facebook har 16.000 medlemmer.

Det er ikke første gang Lohengrins eksistens har vært truet. På begynnelsen av 1970-tallet ble det bestemt at produksjonen skulle legges ned, men etter store protester ble den satt i gang igjen etter noen få måneder.

Men det er lite trolig at det gedigne multinasjonale konsernet Mondelez International, bryr seg om norsk kultur eller norske forbrukeres barndomsminner, og snur denne gang.

Celin Huseby, som er nordisk kommunikasjonsdirektør i Mondelez International, mener at salgstallene til sjokoladen ikke reflekterer engasjementet for den.

– Vi har egentlig bestemt at vi ikke skal gå tilbake uansett. Spørsmålet vi må stille er jo hvor mange ganger de som er så engasjerte nå faktisk har kjøpt sjokoladen den siste tiden. Det tror jeg ikke er så veldig mange, sier hun til Nettavisen.

Nå kan det også ha med hylleplassering og markedsføring å gjøre. Lohengrin er heller ikke lenger slik den var for noen år siden da den måtte behandles med varsomhet for ikke å knekke «nakken».

Det mest lønnsomme for Mondelez er jo om vi alle spiser den samme, masseproduserte sjokoladen og at de vinner priskrigen slik at nasjonale produsenter forsvinner. Da styrer det USA-baserte konsernet hvilken sjokolade man finner i norske butikker, og vi må spise den sjokoladen vi får slik amerikanerne har gjort i tiår. Det er noe å tenke på når man skal ha alt så billig som mulig.

Det gjelder å sette pris på det som gir glede i livet. Prioritere det og nyte det. For plutselig er noen, eller noe, man liker, borte. Jeg skal nyte hver bit av mine siste Lohengrin. Så er de spist en gang utpå sommeren og bare minnene er igjen. Men da kan jeg si: Takk for å ha gitt meg gode minner!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags