Mennesker med mye kunnskap er interessante, nesten uansett hva de holder på med

Å gå for terningkast seks krever både mot, kunnskap og stå-på-vilje

Å gå for terningkast seks krever både mot, kunnskap og stå-på-vilje

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerFor mange år siden intervjuet jeg en arkitekt. Han brant veldig for det han holdt på med. Måten han beskrev hvordan han tenkte når han skulle utforme et bygg, gjorde det interessant å snakke med ham. Jeg fikk vite noe nytt; noe jeg aldri hadde tenkt over før. Han kunne mye om faget sitt og diskuterte det gjerne. Jeg husker han sa: Man vil jo helst bli så god som mulig, uansett hva man driver med.

Jeg har møtt flere som ham, mennesker som hele tiden ser etter hvordan man kan utvikle seg, lære mer, få nye ideer og gjøre ting bedre.

Mennesker med mye kunnskap er interessante, nesten uansett hva de holder på med. De snakker gjerne entusiastisk og har et hav å øse av – et hav av kompetanse de har tilegnet seg og brukt til å se løsninger og gå videre der andre har stanset opp. Noen har den egenskapen at de aldri slutter å fylle på det havet. De slår seg ikke til ro med å gjøre tingene slik man alltid har gjort dem.

Men jeg har også møtt det motsatte; de som er redd for utvikling. De som helst vil gjøre alt slik de en gang lærte det, fordi det er litt skremmende med forandringer, og fordi det er slitsomt å bli utfordret.

Man skal ikke alltid endre for endringens skyld. Det viktig å ta vare på det som fungerer, hvis ikke er det lett å gå seg vill og endre for endringens skyld. Men det er forskjell på å ta vare på den erfaringen som er verdt å bygge videre på og å stenge døra for nye impulser.

Det er ofte slik at jo mer man lærer, desto mer innser man at man ikke kan. Man går gjennom noen faser:

  • Det er utfordrende, fordi man aldri har gjort det før.

  • Man tror man har skjønt det.

  • Man forstår at det ennå er mye å lære.

  • Man innser at man aldri blir utlært, bare gradvis litt mer erfaren.

«Hvis man tror man er ferdig utlært, er man ikke utlært bare ferdig», sier en jeg kjenner.

Det kan ikke ha vært lett for arkitekten jeg snakket med å bli satt til å tegne et bygg hvor det eneste som gjelder er å bygge billigst og enklest mulig så sant man får solgt leilighetene.

Slik er det ofte med alt som er middelmådig: Godt nok for å innfri minimumskravene, men ikke mer. Det er lite motiverende for dem som hele tiden vil videre, lære mer, strekke seg lenger og skape noe mer. Noen resignerer og innordner seg systemet, fordi andre faktorer også er viktig – for eksempel rett og slett å ha en jobb. Det er ikke alt man kan påvirke, selv om man ønsker det aldri så mye. Vi lever ikke i et vakuum, men er avhengig av rammene, miljøet og menneskene rundt oss.

Å gå for terningkast seks krever både mot, kunnskap og stå-på-vilje. Det er også en risiko i det. For det er ikke sikkert man lykkes, og det er ikke alle som unner en det, heller. Men da har man i hvert fall prøvd og fulgt sin egen vei. Og vi andre har noen interessante mennesker å snakke med, hvis vi vil.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags