Vi var på kveldstur med hunden da jeg så merket på skiltet. Jeg ble trist og provosert. Min første reaksjon var å forsøke å fjerne klistremerket. Du ser på bildet at jeg fikk skrapt vekk litt med neglene, men dessverre satt det for godt. Så oppdaget jeg at merkene var overalt. På skilt og stolper. I mitt eget nabolag rett ved Skogmo skole på Jessheim.

Skolen er en vanlig barneskole, men den er også senter for tospråklig opplæring for minoritetsbarn. Jeg møter barna hver morgen på den daglige morgenrunden med hunden. Små gutter og jenter med opprinnelse et annet sted i verden, men som nå går på skoleveien sammen med norske barn. Barn som skal integreres og bli en del av det norske samfunnet.

Da jeg så klistremerkene tenkte jeg på disse barna og foreldrene deres. Hva tenker de når de ser merkene? Blir de lei seg? Eller kanskje mest redde?

Å føle seg velkommen i lokalsamfunnet er kanskje den viktigste forutsetningen for å bli integrert. Hvis du føler at samfunnet rundt deg ikke ønsker deg velkommen reduserer det sjansen for at du skal lykkes i å bli en del av det. Erna Solberg snakket i sin nyttårstale om hverdagsintegrering. Myndighetene må gjøre sitt, men en viktig del av intergreringsjobben gjøres lokalt. Av deg og meg.

Har du ledig plass i bilen slik at et flyktningebarn kan få sitte på til fotballtrening? Har du noen gode norske barnebøker du kan gi bort til en flyktningefamilie?

Sånne små ting oppfordrer statsministeren oss til å gjøre for at flyktninger skal føle seg velkomne og lettere bli en del av det norske samfunnet.

Klistremerkene gir et motsatt signal. Jo, men det er bare klistremerker. Kan det være så farlig, tenker du kanskje. Men det er ikke bare klistremerker. De sender et budskap som bidrar til å hemme integrering lokalt.

Det har ikke vært så mange folk på flukt i verden siden andre verdenskrig. Det skaper enorme utfordringer for Europa. Heller ikke jeg mener at vi skal åpne grensene våre og slippe alle inn. Det er ikke bærekraftig. Men vi har en svært streng flyktningepolitikk. Så streng at organisasjonen Leger uten grenser sist uke bestemte seg for at de ikke lenger vil motta donasjoner fra Norge og EU – i protest mot de de kaller Europas katastrofale flyktningepolitikk.

Vi har alt å vinne på å få til god integrering. Da hindrer vi dannelsen av såkalte parallelle samfunn. Det er fullt mulig å være kritisk til innvandring og samtidig følge Ernas råd om å ta imot flyktningene med folkeskikk. Det er tross alt mennesker det er snakk om. Flyktninger er ingen ensartet gruppe. De er enkeltmennesker som har flyktet fra sine hjemland og stort sett har det samme ønsket som vi har; å få lov til å leve i fred og sikkerhet og forsørge seg og sine.

Jeg gikk forbi skiltet igjen her om dagen og så at nå hadde noen klusset over «not». Så nå står det «Refugees welcome».