«KRLE-faget er til for dialog og kunnskap»

At presten velger å droppe synd og helvete forandrer ikke det faktum at skolegudstjenester er forkynnelse. Forkynnelse hører ikke hjemme i en fellesskole skriver innsenderen.

At presten velger å droppe synd og helvete forandrer ikke det faktum at skolegudstjenester er forkynnelse. Forkynnelse hører ikke hjemme i en fellesskole skriver innsenderen. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Stortingsrepresentanter fra Høyre hevder skolegudstjenesten er en viktig arena for kunnskap og dialog. Det er det religionsfaget i skolen er til for – skolegudstjenestene er forkynnelse.

DEL

LeserbrevPreses i Den norske kirke, Helga Haugland Byfuglien, har understreket at skolegudstjenestene er forkynnelse. Det burde med andre ord ikke komme overraskende på stortingsrepresentantene Bente S. Mathisen og Norunn T. Benestad. De to trekker frem kunnskapsløshet som en spire til konflikter med opphav i religion, men det burde heller ikke komme overraskende på dem at det er i religionsfaget i skolen dette hensynet skal ivaretas.

Bare minoritetene

Særlig problematisk blir denne «forglemmelsen» når vi ser skribentene hevde at det er nødvendig å bli kjent med hverandres religiøse uttrykk for å forstå et menneske med et annet livssyn. Jeg ser ikke at representantene fra Høyre ber om at elevene deltar i fredagsbønn i moskeen, sabbath i synagogen eller offerritualer i hinduismen – det er bare «vi andre» som skal bli kjent med de kristne ritualene, ikke majoritetskulturen som skal bli kjent med noen av de mange minoritetene i landet. Enten det er religiøse eller ikke-religiøse minoriteter det er snakk om.

Når skolegudstjenestene ikke er en god læringsarena for kulturkunnskap eller dialog så kan religionsfaget i skolen være det. Selv om jeg er uenig i utformingen av det nåværende religionsfaget i grunnskolen så er det riktig arena for formålet om å bli kjent med ”de andre”. De med andre livssyn enn oss selv. Det er i disse fagene vi skal lære hvordan forskjellige religioner former dagliglivet og hva de lærer de troende om viktige spørsmål. Det er i KRLE-faget elevene skal lære om religions- og livssynsdialog og å diskutere spørsmålene som dukker opp i møtet mellom religion, kultur og samfunn. Skolegudstjenester lærer oss ingen av disse tingene. Det burde ikke overraske noen nettopp fordi skolegudstjenester av natur kun handler om religionsutøvelse av en av mange religioner som finnes i Norge, det handler ikke om dialog og det handler ikke om å bli kjent med noen andre enn majoritetens religiøse uttrykk.

Ingen forkynnelse i skolen

Det er nettopp her forestillingen om det livssynsåpne samfunnet strander. Det livssynsåpne samfunnet er ikke et samfunn hvor én religion får forkynne i den offentlige skole. Det livsynsåpne samfunn er et samfunn hvor vi likebehandler alle religioner og livssyn, og hvor skolen ikke deler elevene inn i a- og b-lag på grunn av religionstilhørighet.

At presten velger å droppe synd og helvete forandrer ikke på det faktum at skolegudstjenester er forkynnelse. Forkynnelse hører ikke hjemme i en fellesskole for alle norske elever. Den offentlige skolen skal ikke, må ikke og bør ikke brukes til å reklamere til fordel for en religion eller menighet – for den norske stat er fortsatt bygget på menneskerettighetene, ifølge grunnloven.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags