Allsidig og annerledes år

STORTINGSPRESIDENT: RBs gjesteskribent Tone W. Trøen fra Eidsvoll oppsummerer det første året som stortingspresident.

STORTINGSPRESIDENT: RBs gjesteskribent Tone W. Trøen fra Eidsvoll oppsummerer det første året som stortingspresident. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

Få ukas viktigste kommentarer og innlegg fra Romerikes Blad med nyhetsbrev rett i eposten hver lørdag

Jeg har nå vært stortingspresident i ett år. Omstendighetene var spesielle. Stemningen i Stortinget, både i ukene før og etter var til å ta og føle på. Stortingets kostbare byggeprosjekt trengte ytterligere økt finansieringsramme og det skjedde et statsrådsskifte som gjorde at det var mange kameraer og fullsatt presselosje med interesse for begivenhetene i huset.

Jeg kommer alltid til å huske hvor jeg var da jeg fikk telefonen med spørsmålet jeg ikke var forberedt på; vil du være partiets kandidat til vervet som stortingspresident? Jeg måtte tenke og snakke med familien. Jeg tenkte på hvordan en slik oppgave ville påvirke min rolle som folkevalgt for Akershus og partiet. Stortingspresidenten har fulle rettigheter som stortingsrepresentant, blant annet stemmerett, men er ikke medlem av noen komité i Stortinget.

Derfor deltar presidenten sjelden i den daglige politiske debatten i sakene. Så, ville jeg kunne representere regionen min fortsatt? Ville jeg være den ombudspersonen jeg ønsket å være for innbyggerne? Ville jeg savne det fagpolitiske arbeidet og forhandlingene med de andre partiene?

Uansett, svaret ble ja. Det er for tidlig å gjøre opp fasit, men året har vært fylt av læring og opplevelser som kunne fylle flere års minnebøker. Stortingspresidentvervet er først og fremst et formelt verv knyttet til Stortingets kjernevirksomhet; det parlamentariske arbeidet.

En betydelig del av min tid er derfor bundet til oppgaver internt på Stortinget; lede stortingsmøtene, håndtere oppgaver knyttet til planlegging av stortingsmøter, lede presidentskapets arbeid og andre oppgaver som følger av posisjonen, inkludert en tett oppfølging og gjennomføring av det store byggeprosjektet.

Rollen medfører også en rekke representasjonsoppgaver i forbindelse med nasjonale og internasjonale besøk, å ta imot en rekke representanter fra andre land til Stortinget, begivenheter og merkedager, som 8. mai, 17. mai, merkedager i kongehuset, statsbesøk med mer.

I tillegg gjenstår et rom som stortingspresidenten står friere til å definere, forme og gi et innhold selv. Mitt «frie» rom bruker jeg til å jobbe med barn og unge. Jeg brenner for spørsmål rundt barn og unges levekår i bred forstand, inkludert deres opplevelse av å være deltagende og relevante samfunnsborgere.

Deres forståelse av, kunnskap om og interesse for demokratiet, er viktige demokratibyggende faktorer. Jeg ønsker å bidra til å styrke barn og unges forståelse for Grunnloven og de grunnleggende verdiene samfunnet og vårt samfunnssystem hviler på.

Jeg vil støtte og oppmuntre barn og unge til å delta i den offentlige debatten ved å bygge opp under en sunn ytringskultur, og jeg ønsker å skape tillit til Stortinget og demokratiet i denne målgruppen spesielt.

På Stortinget har vi besøk av mer enn 20.000 barn og unge hvert år, gjennom Stortingets læringsopplegg. Men vi når jo likevel bare ut til en brøkdel. Jeg reiser derfor så mye jeg kan for å møte barn og unge der de er. På besøk i barnehager, skoler og i frivillige organisasjoner. Minneboken er full av flotte møter med barn og unge, som engasjerer seg, brenner for noe og som sier fra. Det lover godt for fremtiden.

Takk til alle for fantastisk flotte møter dette året, takk til dere som har heiet eller gitt gode, kloke råd og konstruktiv kritikk. Takk også til deg som skrev anonymt brev til meg i sommer, og som blant annet skrev : «Med så tynn intellektuell og kulturell kapital undrer det oss at du selv takket ja til vervet. Men det sier noe om selvbildet og selvinnsikten. Det vil nok hangle og gå de tre årene som gjenstår av stortingsperioden. Det er pinlig for Høyre, og vi vil tro trist for resten av Stortinget».

Du har motivert meg! Brevet ditt ligger i skuffen min på kontoret og minner meg på hvorfor jeg sa ja til dette vervet. Og, hvorfor jeg sier til barn og unge, jenter som gutter; våg å ta sjanser, tenk at du ikke alltid må gjøre alt helt perfekt og våg å si ja til oppgaver selv om du ikke er helt sikker på at du kan alt på forhånd. Gjør så godt du kan, jobb hardt og strekk deg så langt du klarer. Det er nesten alltid godt nok. Håper jeg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags