Først av alt: dette er ikke en «omkamp» som er det begrepet politikere bruker når de vil unngå ubehagelige problemstillinger som ligger rundt et omstridt politisk vedtak. Dette er et innlegg for å klarlegge hvilke forhold som nå ligger som tåke rundt den omstridte utbyggingen.

Bakgrunnen for omkjøringsvegens vedtak er fattet i kommunestyret juni 2015. Der det ble bestemt at omkjøringsvegen skulle finansieres med utbygging av det omdiskuterte prosjektet «Jessheim Sørøst». Omkjøringsvegen har ligget inne i kommuneplanen siden 1990-tallet. Etter sigende som et grep for å avlaste Algarheimsvegen (fv.174 og fv. 178) gjennom Jessheim sentrum for gjennomgangstrafikk.

Utbyggerinteressene fikk styre

Å skaffe penger til den nye omkjøringsveien fra E6 til Skogmo skal ha vært et overordnet mål i arbeidet med kommunedelplanen Jessheim Sørøst. På denne måten har utbyggerinteressene, og ikke en realitetsorientert politikk for å løse trafikkproblemene på Jessheim, vært styrende.

I budsjettet for Ullensaker kommune for 2016 ble det lagt inn fire millioner kroner til prosjektering av vegen gjennom Jessheimmarka. Resten av utbyggingskostnaden ble overlatt utbyggerne. Med politisk hilsen om at det ikke var en kommunal oppgave å bygge vegen.

Dette vedtaket gjorde det mulig å se for seg en bygging av svømmehall på Jessheim.

Ikke avsatt penger

Status så langt er altså (sett bort fra Fylkesmannens lovlighetskontroll), at utbyggerne får bygge ut marka, med et politisk vedtak om at det ikke er avsatt penger til vegen og at det er rekkefølgevedtak knyttet til utbygging av Jessheimmarka.

Dette ble videre understreket i HOP (Hovedutvalg for overordnet planlegging) i april 2016, der Høyre gikk inn for at det vektlegges at «veien skal reguleres og etableres med fylkesvegstandard i henhold til kravene satt av Statens Vegvesen, og at veiens primærfunksjon er å være omkjøringsvei for å avlaste trafikken gjennom Jessheim sentrum. Rekkefølgekravene for utbygging av områdene som ble vedtatt i kommunedelplanen av 15.6.2015 skal opprettholdes».

Dette vil da i stor grad forringe utbyggers interesser i saken, og dermed også deres vilje til å finansiere vegen. Boligutbyggerne vil jo gjerne tilby en infrastruktur som tjener best mulig de som skal kjøpe boliger og bo i kjøreavstand til sentrum. Kan da kommunen komme i en situasjon der utbyggerne ikke finansierer vegen?

Stadige inngrep

I Plan og bygningslovens § 17-3 er det krav om forholdsmessighet og nødvendighet til utbyggings art og belastningen utbyggingen påfører kommunen. I en tilsvarende sak i Sandnes kommune tapte kommunen saken mot utbyggerne og måtte fjerne kravet om utbyggernes finansiering.

Imens dette skjer gjøres det stadig inngrep for å klargjøre for utbygging stadig lenger inn i marka.

Setter vi dette inn i dagens kontekst, vil en frykt for at utbyggerne etter nødvendig utbygging legger regningen over på kommunen være reell. Vi kan ikke se at det er tatt nødvendig grep for å gjøre avtaler med utbyggere som sikrer at ikke kommunen står med denne regningen som er hevdet kan komme på +-450 millioner kroner. Hvis dette er tilfelle og kommunen også blir driftsansvarlig for en kommunal veg, har jo utbyggerne tjent sine gode penger og kommunen sitter igjen med en (ubrukelig) veg, men dessverre uten en svømmehall.